Månedlige arkiver: november 2009

Når kommer snøen?

Før jeg egentlig har fått tatt innover meg en nydelig helg, så er plutselig arbeidsuka her igjen. WTF?! Forrige uke var LANG, og dette mest fordi vi hadde et Redhat-kurs (RHCE) som varte fra tirsdag til fredag. Og med tanke på at kurset hadde reèll varighet på 2 uker, så sier det seg selv at det ble en del stoff å gå gjennom. Endelig får jeg tid til å trene igjen, og untatt torsdagen i forrige uke har jeg holdt meg til «programmet» mitt på SATS fullt og holdent de siste 3 ukene nå. Torsdagen var jeg på Biffhuset og spiste sammen med tre gode kollega, noe som alltid er like gøy. Det er sjeldent man tenker over gode kollega, eller hvor mye dem betyr. Men det er dem som gjør jobbdagene lettere, helt sant!
Lise har kommet hjem fra 2 måneder i Afrika, og hadde mye å fortelle. Vi skulle egentlig dra på kino sammen på fredagen sammen med venninna Kjersti å se 2012, men bilettene var utsolgt, så det ble faktisk en del øl og whiskey på byen sammen med dem. Kjempekoselig, som alltid :) Nå har jeg nettopp kommen hjem fra kino sammen med Thomas og sett 2012. Imponerende effekter, men jeg ble selv litt skuffet at dem ikke hadde mer fokus på hendelsen og teorien. Det ble vel mye Hollywood kan man vel si. Nå er det derimot leggetid, så det får bli mer blogging en annen dag!

Kjære pappa

Tirsdag den 3. November var det 6 år siden min kjære pappa så plutselig ble revet bort fra oss. Hver 3. November tenner jeg et lys for pappa, og tenker på alle de fine opplevelsene og tidene vi hadde sammen. Det er rart at det har gått så lang tid, fordi jeg enda husker så mange detaljer. Det har kanskje noe med at det ikke går en dag uten at jeg unner min kjære pappa en tanke. Etterhvert som man vokser opp, innser man mer og mer hvor mye det tar av en selv å være forelder og man får et helt annet syn på fortiden. Det er rart å si det, men jeg føler mange ganger nærværet av pappa. Spesielt når jeg gjør ting jeg vet han satte pris på. Når jeg er på sjøen, når jeg reiser rundt i den store verden, eller når jeg har det tungt til sinns. Jeg har lysst å skrive noen ord til pappa, og håper at han får meg seg dette.

Kjære pappa, det er ikke hver dag jeg skriver eller sier noen fine ord til deg, men siden du snart ville hatt bursdag og «dagen» har passert, vil jeg gjerne skrive noen ord som jeg kan se tilbake på. Jeg har ikke helt ord for hvordan verdenen min braste over hodet på meg når du gikk bort fra oss. De høydepunktene og milepælene i livet mitt og ellers i familien jeg så gjerne ønsket du hadde opplevd, fikk du ikke oppleve. Jeg fikk endelig kjørt opp til bil, jeg slet meg gjennom rekruttskolen, Helt til siste dag, ville du ikke vise oss at du var svak og fokuserte hele tiden på at vi måtte ha det fint og koselig til siste stund, selv om du visste hvilken vei det gikk. Det går ikke en dag at jeg ikke tenker på hva du gav meg i livet. Du lærte meg å like havet og fiske, du lærte meg å spille orgel, du inspirerte meg til å bli så musikalsk som jeg ble og ikke minst å sette pris på naturen. Kanskje man har et litt selvsentrisk syn på oppdragelsen når man har mindre, og at jeg aldri sa til deg for fantastisk pappa du var for meg og familien.

Det er merkelig å si det, men jeg vet at du er nær meg noen ganger. Jeg føler det når jeg er på sjøen, jeg føler det når jeg reiser, jeg føler det når jeg er lei meg. Plutselig kommer en varm følelse over meg, og det er en ordentlig god følelse. Jeg håper at hvor enn du er, at du vet hvor glad jeg er i deg og hvor mye jeg savner deg her blandt oss. Det er så mye jeg vil vise deg og fortelle deg, som jeg bare kan hviske ut i luften til deg. Jeg håper du hører meg noen ganger. Det var så mange ting i livet vi aldri fikk gjort sammen, og det svir så innvendig når jeg tenker på det. Derfor håper jeg at du passer godt på meg, og følger mine skritt.

Hvil i fred hvor enn du er pappa, du har en helt spesiell plass i mitt hjerte.

Pappa