Litt om SATS

Jeg tenkte å skrive om en liten ting jeg ikke har unngått å legge merke til i de 2-3 månedene jeg nå har trent på SATS. Er forresten ganske stolt av meg selv hvor sta jeg klarer å være med meg seg når det kommer til trening. Jeg trener nå 3 ganger i uka, i 50-90 minutter hver økt og det er fantastisk godt å føle at jeg faktisk bare kan gjøre mer og mer for ukene som går – og holder lengre ut. En følelse jeg unner alle å føle! Husk på, det er å komme seg ut døra som er det største problemet! Når man er ute i fri luft på tur ned, er det faktisk ikke så ille.

Men uansett, her er storyen… Jeg har det litt for meg at SATS er delt inn i en del ligaer, når det kommer til klientellet. Noen er mer gjennomskuelige enn andre, mens en del av dem pryder miljøet på SATS. Jeg skal prøve å rangere ligaene fra topp til bunns, slik jeg ser dem inni mitt hode.

  1. Treningsnarkomanene som bare være der
  2. Dem som virkelig prøver å nå opp dit (til #1)
  3. Dem som gjør sitt beste for å komme i bedre form (her er jeg!)
  4. Fotballguttene som har kondis som en hest, men armer og bryst som en måltrost.
  5. Fjortissene som maksimalt trener i 15 minutt, trener helst «i flokk» og sliter seg fullstendig ut på et par 5er-serier med 40-50kg i benk.
  6. «Kjøttmarkedet», i alle aldre fra 14 – 60år som bare er ute etter en ting;
    Å posisjonere seg i mest strategisk stilling ovenfor maksimalt panorama mest mest mulig vuggende pupper.

Jeg mener, det er ikke til å unngå å legge merke til! Noen ganger lurer jeg på hvordan folk kan eie skamvett nok til å stirre velformede kropper så utrolig åpenbart. Jeg skal derimot ikke legge under et teppe at jeg noen ganger kan ha vansker med å konsentrere meg om mitt eget apparat, men det må da være grenser. Blir spennende en dag jeg skal prøve saltrening hvordan «kjøttmarkedet» utfolder seg der inne….

En kommentar om “Litt om SATS

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *