Månedlige arkiver: august 2010

Hva du burde vite om iPad

Som lovt, tenkte jeg å skrive et par ord om mine erfaringer om iPad’en så langt. Jeg har hatt min i underkant av en uke nå, og har allerede gjort meg opp noen meninger og funnet noen favoritter. Mitt første og sannsynligvis beste tips: Om du velger å kjøpe/bestille iPad fra utlandet, husk på å bestille med Apple’s egen «jacket» case (beskyttelse) til iPad’en. Den er produsert i en kraftig microfiber i»perm-utførelse» og lar deg legge en kraftig beskyttelse over skjermen. I tillegg beskytter den iPad’ens øvrige flater. Den er ekstremt lettvekt og enkel å bære med seg. Et lite minus er ingen holder for penner eller notatpapir. Sist og ikke minst, denne får du ikke kjøpt i norsk Appe-butikker før iPad offisielt lanseres i Norge (i høst/vinter en gang)

Okei, gitt at du allerede har pakket ut «dingsen» og har tilgang på Apple Store kan jeg anbefale følgende software:

  • Flipboard
    Flipboard er en fantastisk nyhets-, twitter- og Facebook-frontend som er utført i avis-/flipboard-format. Du kan velge mellom feeds fra flere kjente teknofil-tidsskrifter og andre nyhetstilbydere og få det presentert i et veldig oversiktlig paper-format i selve programmet. Rett og slett nydelig! PS! For teknofile der ute, kan det virke som at dette er RSS-basert, noe som det ikke er. Altså ikke så alt for lett å gjøre til sitt eget.
  • Air Video
    For dem som er kjent med videostreamins-software generellt sett (PS3 Media Center, osv) er ikke dette noe stor nyhet. Air Video lar deg streame video fra din egen stasjonære PC eller NAS til din iPad (eller iPhone/iPod Touch) over WiFi – og det hele er veldig lett å sette opp. Server-delen som kreves på den stasjonære PCen er lett å sette opp, men trenger nødvendigvis Bonjour (som er inkludert i iTunes) for å fungere. Har streamet HD og det meste av video-containere/format fint på sofaen og på soverommet. Sweet!
  • Plants vs. Zombies HD
    Det avhengighetsskapende spillet er her, nå i iPad-format! Spillet er i Towerdefense-sjangeren og dreier seg stort sett om å beskytte huset ditt mot zombier, kun ved bruk av glupske planter. Det hele kan virke litt «dull» og kjedelig i starten, men det bygger seg opp til å bli en virkelig stor utfordring etterhvert som du kommer opp i levlene.
  • Pianist Pro
    Okei, dette programmer avhenger av at du har en sans for musikk og har tatt i et piano tidligere. Suksessen til iPhone er tilbake i iPad-format, noe som gjør det hele en langt bedre opplevelse. Flere tangenter på skjermen og litt enkere å treffe tastene. Den har også en synth innebygget som lar deg endre lyd (orgel, gitar, pad, osv) legge til rytmer og spille til noen ganske fengende blues-skalaer. Moro!
  • Angry Birds HD
    For dem som har spilt iPhone-varianten er intet nytt i denne versjonen. Bare større skjerm å spille på. Spillet dreier seg om å bruke fysikken best mulig til å skyte små søte fugler på grønne kuler som ligger gjemt under hindringer. Hjernetrim med en moro vri. Prøv det!
  • Pinball HD
    Fullstendig hjernedød underholdning i gammel pinball-utførelse. Det følger 3 forskjellige baner med spillet, og vil holde deg underholdt en god stund om du har sansen for slikt.
  • Chopper 2
    I dette spillet er du helikopterpilot som blir sendt ut på forskjellige rescue og search&destroy-oppdrag. Spillet har utvilsomt sine kjedelige øyeblikk, men det faktum at du kan konfigurere iPhone/iPod Touch’en din til å være styrestikke i dette spillet er nesten grunn nok til å kjøpe det. Det gjør det hele mye mer moro. Liker du å sprenge ting i lufta, samt flyge – prøv dette!
  • NaVida
    Hele Norges land i kart, tilgjengelig fra Statens Kartverk. Nok sagt! Her ser du både eiendommer, hus, garasjer, traktorveier og andre ting du bare kan drømme om på Google Maps eller Open Streetmap.

Et av spørsmålene jeg får mest fra kollega på jobb, er om batteritiden lever opp til de 10 timene brukstid som Steve Jobs påsto ved launch-eventen. Det er jaggu ikke langt unna. Det skal sies at jeg (og min kompis) satt så og si jevnt og trutt de 9 timene og 40 minuttene flyet tok fra San Francisco til Amsterdam, og batteriet var fremdeles på 21% når vi gikk ut av flyet. Og majoriteten av tiden vi hadde den oppe, spilte vi forskjellige spill. Så ja, batteritiden er ikke langt unna imponerende. Jeg har ikke prøvd den med videoavspilling over lengre tid, noe jeg tror vil utfordre de påståtte 10 timene batteritid.

Så til slutt, den største «letdown» til iPad (og forsåvidt Apple-produkter generelt sett) er mangelen på Flash-støtte. Det er egentlig teit at en så sofistikert  og moderne boks ikke skal kunne kjøre det, samtidig som jeg forstår Apple.  Men for dem som enda bryr seg veldig mye om Flash, så er kanskje ikke iPad noe for deg…

Flipboard ser crisp og flott ut

Borte bra, men hjemme best

Etter vår 8,800km og 3 uker lange roadtrip i USA var begeistringen egentlig litt stor for å komme seg hjem til hverdagen igjen. Greit nok, ferie er flott, USA er spektakulært på alle vis – men godt er det å komme hjem å «svelge» inntrykkene også.

Selv kom jeg hjem til litt av en uhyggelig overraskelse. Etter jeg hadde låst opp døra hjemme, merket jeg umiddelbart at noe ikke stemte. Alle lys i leiligheten var av, og alt var bekkmørkt. Etter å ha sjekket sikringsskapet, fant jeg ut at værtfall to vanlige sikringer samt hovedsikringen var røket. Greit nok tenkte jeg, og flippet opp bryterne igjen – alt var som før. Etter 30 timer reise med lite mat skulle det smake med litt mat, tenkte jeg. Ikke tenkte jeg på hvilke følger et strømløst hus har for en fryser eller et kjøleskap. Joda, her var både fryseren (toppen på kjøleskapet)  og kjøleskapet fullstendig avrimet og fryseren stod i vann. Jeg kunne utifra lukten fra fryseren anta at den hadde vært strømløs siden jeg dro ca, da alt av mat var ødelagt. Etter mye skrubbing og vasking, lukter enda kjøleskapet og fryseren min weird, men la oss håpe at det automagisk forsvinner etterhvert.

Siste dagen i San Francisco la vi avgårde mot Palo Alto i Silicon Valley for å se hva Apple Store hadde å friste med. Som den nest siste i flokken som enda ikke hadde gjort et tradisjonelt «idiotkjøp» (les: spontankjøp), var det min tur. Nemlig en iPad. Jeg trøstet og pleiet min egen samvittighet med at jeg skulle bruke den 30 timers reisen hjem til å avgjøre om jeg skulle selge den til kolleger/venner, men jeg skjønte fort hvor det gikk. Senere på kvelden var plasten og pakken allerede sprettet opp, jeg hadde bestemt meg. Disse små «surfebrettene» har utvilsomt et noe begrenset bruksområde, men de få bruksområdene gjør det veldig lett avhengig av dem og blir fort en uunnværlig «dings» på stuebordet ditt.

Siden denne posten ble så lang, skal jeg heller skrive en utdypende iPad-post i løpet av uka om mine foreløpige anbefalinger og erfaringer. Følg med om dere vil :-)

There and back again!

Til helvete med Alcatraz! That’s right. Gutta på bærtur stakk ned til Pier 33 for å skaffe billetter til det berømte fengslet. Neste tilgjengelige tur viste seg da å være ei uke fram i tid. Greit nok, køene er latterlige lange. Vi kjøper den. Masse turister, blabla. Men hun tispa i billettkiosken som bestemte seg for å bortimot trakassere oss da vi prøvde å få greie på turmulighetene, hun kjøper vi IKKE. Vidar tok affære og skrev klagemail, som vi fikk noen interessante svar på fra ledelsen. De la seg skinnflate, og sjefen for sales&marketing inviterte oss dit som sine personlige gjester! Da var dagene gått og vi hadde ikke anledning til å ta turen, men morsomt var det nå å få en slik mail. Dessuten var faren hennes fra Bergen.

Gutta har brukt de to siste dagene til å sose rundt i San Fransisco, slacke og kose oss. Vi har vært på et museum hvor de stilte ut arkadespill og diverse andre spillmaskiner fra ørtenhundreogflatbrød og fram til i dag. Vi har traska rundt i forskjellige strøk og sugd inn inntrykk. Chinatown for eksempel. Det var som å stige inn i en annen verden, eller DEL AV verden, hvor farger, lukter og tempo var helt forskjellig fra det vi er vant med. Vi fant oss en bitte liten «resturant» ved navn New Moon hvor vi fikk servert diverse kinesiske matretter, og hvor shabby enn sjappa var: maten var skikkelig god. Bortsett fra suppa som hadde den sedvanlige klorsmaken.

Homodistriktet var litt annerledes i stemning enn vi hadde ventet; rolig og avslappende atmosfære med åpenbart skeive folk svinsende rundt overalt, hver eneste sjappe i området hadde sin egen homoreferanse og INGEN av oss ble antastet! Hrmf!

Vi har sloga rundt og oppi motellets bassenger, vi har prøvd å finishe bruninga av våre vakre norske kropper – ingen lett oppgave i et tåkete San Fransisco. Slutten av reisa nærmer seg og etter 3 uker og 8000km både gleder og gruer vi oss. Hjem til privatliv og familier, hjem til jobb, hjem til normalitet. Og brødskive med brunost!! Helt absurd, men kjærkomment. Farvel til høflig betjening og utadvendte folk som er lette å komme i kontakt med. Farvel til sinnsykt overvektige folk og Mike’s Bikes, EZ-Lube, EconoLube og andre skitne og dårlige ordspill i bedriftsnavn. Farvel til AdultSwim og dårlige TV-reklamer, intenst AC-behov og fantastiske fremmedkulturelle inntrykk, palmetrær og Motel 6. Farvel til plutselig skrinlagte planer med påfølgende stemningsfulle opplevelser, vill Halvdan Sivertsen-synging midt i ørkenen, amerikanske strender og bystemning, urolig mage og uventede dopauser. Våre 3 uker i USA har vært en opplevelse vi alltid kommer til å huske. Takk til dere som har fulgt bloggen og kommentert, slik at dette kunne bli mer enn bare vår private reisedagbok. Personlig skal det bli merkelig å ikke lenger skulle fylle denne bloggen med halvtåkete fabuleringer om dagens hendelser. Hverdagen venter.
Live long and prosper!

På vegne av Daniel Ursin, Kai Joar Kristensen, Vidar Stokkenes og meg selv…
This is Øystein Kvile Hanssen, signing off.

PS! Vidar har summert reisen, i form av rene transportetapper på Google Maps. I tillegg kommer distansene vi har kjørt inne i byene vi har besøkt, samt lange kjøreturer til nasjonalparker og andre severdigheter. Den oppsummerte ruten kan dere se ved å klikke HER.

Fishermans Warf og pierene i San Francisco byr på fersk sjømat og generelle turistfeller
Chinatown i San Francisco var som en liten bit Hong Kong midt i storbyen. Fantastisk mat!
Det er ingen tvil om hvilken del av San Francisco vi entrer
The Castro bydde på mange spennende aktiviteter, for alle og enhver

Hæh?

Den menneskelige psyke kan håndtere store mengder stress og en del ubehagelige situasjoner uten altfor store skader. Dagesvis på rad innesperret i en bil sammen med 3 andre menn er IKKE en slik situasjon. Det meste av det som foregår på en slik reise som vi nettopp har gjennomført, befinner seg i en sfære som unnviker beskrivelse i ettertid. Pr akkurat nå fremstår det meste som en tåkete tilværelse full av kun delvis definerbare sanseinntrykk; lys, mørke, farger, sære kroppsodører – avbrutt av spisepauser og etterfulgt av plutselige toalettbesøk. Vi har nå kjørt en latterlig mengde miles på altfor få dager og har sannsynligvis utviklet sjelelige sår som kommer til å ta årevis å helbrede. Men vi har ankommet San Fransisco igjen, sirkelen er sluttet og vi har to dager med kun slacking foran oss før vi returnerer til moderlandet. Kanskje går dette bra allikevel? De hvithodede ørnene vet…

Siste delen av kjøreturen er gjort, og den siste etappen kan dere se ved å klikke HER.

Kjøredager byr på sightseeing fra bilvinduene. Her dukker Mount Shastra opp i horisonten
Jaggu fant vi Weed på kartet også
Herlig på et rart vis var det å krysse brua inn mot downtown San Francisco igjen, etter over 5600km på veien

Flying high again

Seattle, Seattle, Seattle… I dag har gutta på bærtur besøkt Space Needle. Jaggu viste det seg at heisen var på utsida! Hundrevis av meter til værs! Enkelte tok det med knusende ro mens andre befant seg på randen av panikk. Heldigvis var det en relativt kortvarig heistur. Utsikta var god utover en noe overskyet Seattle, og vibrasjonene fra det motoriserte tårnet gikk litt vel kraftig ut over nervene. Denne blandingen av inntrykk medførte et kort men fascinerende besøk, og vi tok heisen ned og heiv oss på monorailen inn til Downtown.

Der hadde særingene bestemt seg for å møte opp i full force. Godt innrøkte skjeggefolk som ville verve oss til tvilsom veldedighet, jallamusikere som ville gi bort jallademoer av jallabandet sitt, uteliggere med rare skilt som ville ha pengene våre, selgere av alle slag og religiøse freaks som chanta repetitiv møkk til ørene blødde og kyrne sprang på skauen. Rar by..

Så ble det jaggu mer flymuseum: Museum Of Flight. Der var vi inni en Concorde, satt i SR-71 Blackbird-cockpit og F/A-18-cockpit, tok på jetmotorene til Concorde, Air Force One og en 747 fra ´69 (den første prototypen til Boeing), og tok på en modul av månelandingsutstyret fra ’69! Den har vært på månen! Vi har TATT på noe som har vært på MÅNEN!! Whoaaah!!!!

Etter flygreiene var det KFC som fikk den tvilsomme æren av å stille sulten vår, en avgjørelse som medførte et par interessante toalettpauser under den påfølgende transportetappen sørover. Nå er det over for i dag, og vi stuper til køys i Vancouver. Ikke i Vancouver i Canada, men Vancouver i Washington. Yay!

Dagens kjørerute kan du som vanlig se ved å klikke HER.

Space Needle er 184m høy, og en av de mest besøkte severdighetene i Seattle
Noen var mer skeptiske enn andre den relativt korte og intense heisturen til toppen
Aérospatiale-BAC Concorde var nok en av høydepunktene ved Museum of Flight, Seattle
Øystein ville nok ikke bidratt til redusert ulykkesrate med SR-71 Blackbird..