Hæh?

Den menneskelige psyke kan håndtere store mengder stress og en del ubehagelige situasjoner uten altfor store skader. Dagesvis på rad innesperret i en bil sammen med 3 andre menn er IKKE en slik situasjon. Det meste av det som foregår på en slik reise som vi nettopp har gjennomført, befinner seg i en sfære som unnviker beskrivelse i ettertid. Pr akkurat nå fremstår det meste som en tåkete tilværelse full av kun delvis definerbare sanseinntrykk; lys, mørke, farger, sære kroppsodører – avbrutt av spisepauser og etterfulgt av plutselige toalettbesøk. Vi har nå kjørt en latterlig mengde miles på altfor få dager og har sannsynligvis utviklet sjelelige sår som kommer til å ta årevis å helbrede. Men vi har ankommet San Fransisco igjen, sirkelen er sluttet og vi har to dager med kun slacking foran oss før vi returnerer til moderlandet. Kanskje går dette bra allikevel? De hvithodede ørnene vet…

Siste delen av kjøreturen er gjort, og den siste etappen kan dere se ved å klikke HER.

Kjøredager byr på sightseeing fra bilvinduene. Her dukker Mount Shastra opp i horisonten
Jaggu fant vi Weed på kartet også
Herlig på et rart vis var det å krysse brua inn mot downtown San Francisco igjen, etter over 5600km på veien

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *