Månedlige arkiver: november 2010

På reise i styggeværet

Så var det ut på tur igjen. Denne gangen til Oslo for å delta på et Cisco-seminar som omhandler VMWare og Nexus. Reiser sammen med Tommy i fra Bodø. Bra passet det også at min bror har fri fra jobb i morgen og at jeg kanskje får tid å besøke dem for å se mitt nye nydelige onkelbarn Kristian. Akkurat nå ser det ikke lovende ut for flyavgangene her på flyplassen i Tromsø. Mottok nylig andre meldingen fra SAS som sier at avgangen min er 35 minutt forsinket allerede. Det er snefokk og vind, som sannsynligvis gjør rullebanen glatt og reduserer sikten. Godt skal det bli å komme frem til hotellet å slacke i kveld før det blir seminar i morgen tidlig :-)

Glad i deg, Pappa

Så var det denne spesielle dagen av året. Det er i dag 7 år siden min kjære pappa brått gikk bort. For en underlig dag det var. Det var som jeg var helt tom inni meg. Ikke klarte jeg å ta inn over meg hva som var skjedd, og det tok egentlig lang tid før det fikk synke inn.

Selv om du er det største savnet i livet mitt, smiler jeg når jeg tenker på deg nå om dagene. Hvor mange fine minner vi delte, og hvordan livet har gitt meg tid å tenke på for en god pappa du var mot meg. På en måte håper jeg at du følger med meg i hverdagen, for det er mye jeg ønsker du skulle sett. Jeg håper du ser at du har fått to nydelige barnebarn, og at jeg sakte men sikkert lever livsdrømmene mine helt ut – noe jeg vet du ville satt pris på. Noen ganger tenker jeg hva vi ville gjort om du enda hadde vært blant oss. Hørt på musikk sammen? Fisket sammen? Kanskje reist sammen? Ting hadde nok vært annerledes. Jeg har forandret meg mye på 7 år, men i en retning jeg tror du ville syns var fornuftig.

I kveld har jeg tent et lys for deg og mimret over ting vi gjorde sammen, barndomsminner og hørt på musikken jeg vet du likte. Det er den eneste kvelden i året jeg blir ordentlig rørt og gråter. På en rar måte er det en kveld jeg trenger, en ventilering på både godt og vondt.

Håper du følger meg i fotsporene mine, pappa.

Glad i deg, for alltid.

Skip o’hoi!

Så var ukedagene og sneen her igjen! Bestemte meg på fredagen for å sitte på min gode kamerat Kai Joar til Harstad, etter at han har bodd hos meg en ukes tid siden han går på desentralisert utdanning her. Gratis reise hjem, yay! Jeg hadde en kjempeflott helg hjemme hos mamma, selv om den var noe rolig. Fikk skutt inn min nye rifle (jeg trenger forslag til et jentenavn til den!) og vært på besøk hos Jørn, Anne Marit og Malin, hos Andreas og Kai Joar en liten tur. Halloween-party var det også, men jeg tok meg ikke råd til å feste denne helga også. Brukte også muligheten til å jobbe med gode kollega ved UNN Harstad før jeg tok båten hjem mandag ettermiddag.

Det er offisielt, tror jeg må ha opplevd min verste tur med hurtigbåten i mitt liv i går! Etter å ha blåst sydvestlig sterk kulig og storm hele mandagen, var jeg veldig spent på om båten i det hele tatt ville gå. Men jada, 16:15 gikk båten fra kai, til tross for ekstremt kraftig vind. Det gikk heftig for seg over Vågsfjorden, men jeg trosset alle sammen som søkte ned i førsteetasjen på båten, og ble sittende igjen oppe i øveretasjen. Det var mange grønne fjes å se, og toalettet var frekvent besøkt av mange. Huffameg! Selv satt jeg å koste meg med å følge med på hvor vi var med iPhone 4 og Navida. Båten rulla og bølgene slo. Etter 4 forsøk på å legge til ved Finnsnes, slet båten trossa/landtauet og gikk videre. Brøstadbotn gikk den rett forbi uten å prøve å legge til. Det blåste da full storm og 25m/s vind. Helt grusomt. Godt var det at den resterende ruta ikke bydde på mange ubehageligheter og at båten fikk lagt trygt til kai i Tromsø. Home sweet home!