Glad i deg, Pappa

Så var det denne spesielle dagen av året. Det er i dag 7 år siden min kjære pappa brått gikk bort. For en underlig dag det var. Det var som jeg var helt tom inni meg. Ikke klarte jeg å ta inn over meg hva som var skjedd, og det tok egentlig lang tid før det fikk synke inn.

Selv om du er det største savnet i livet mitt, smiler jeg når jeg tenker på deg nå om dagene. Hvor mange fine minner vi delte, og hvordan livet har gitt meg tid å tenke på for en god pappa du var mot meg. På en måte håper jeg at du følger med meg i hverdagen, for det er mye jeg ønsker du skulle sett. Jeg håper du ser at du har fått to nydelige barnebarn, og at jeg sakte men sikkert lever livsdrømmene mine helt ut – noe jeg vet du ville satt pris på. Noen ganger tenker jeg hva vi ville gjort om du enda hadde vært blant oss. Hørt på musikk sammen? Fisket sammen? Kanskje reist sammen? Ting hadde nok vært annerledes. Jeg har forandret meg mye på 7 år, men i en retning jeg tror du ville syns var fornuftig.

I kveld har jeg tent et lys for deg og mimret over ting vi gjorde sammen, barndomsminner og hørt på musikken jeg vet du likte. Det er den eneste kvelden i året jeg blir ordentlig rørt og gråter. På en rar måte er det en kveld jeg trenger, en ventilering på både godt og vondt.

Håper du følger meg i fotsporene mine, pappa.

Glad i deg, for alltid.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *