Vel fremme og leiebil er i boks!

Etter en unødvendig lang flytur, landet jeg endelig på Toronto Pearson International Airport i gårnatt klokken 0:00 (midnatt, lokal tid) Dette etter en ganske så punktlig reise – helt til vi kom til Newark i New Jersey klokka 13:25, hvor neste fly til Toronto (16:25) var forsinket grunnet at dem ventet på et crew på et fly som skulle lette fra Pittsburgh. Det var visstnok dårlig vær i Pittsburgh, så vi måtte smøre oss med tålmodighet. Etter å ha «bumpet» avreisetidspunktet med en ny time for hver time som gikk, skjedde det ENDELIG noe i 21:00-tiden, og endelig boarding ble gjort rundt 22:00.  Vi hadde da ventet i nesten 9 timer (!!) i Newark, hvor 6 av dem var grunnet forsinkelsen. I løpet av disse 6 timene hadde jeg varslet fra både til hotell og billeiefirmaet at jeg ble forsinket. Avis stengte dørene klokken 01:00, og jeg begynte å bli oppriktig lei meg for at jeg ikke kom til å rekke å hente ut leiebilen. Heldigvis hadde min gode venn i Toronto, Kirsten sagt at jeg kunne overnatte på sofaen om jeg ikke rakk leiebilen. Vi hadde i tillegg avtalt å møtes i Toronto slik at hun kunne gi meg TomTom-GPSen hun hadde vært så snill å hjelpe meg med å kjøpe.

Heldigvis rakk jeg AKKURAT Avis, og kom springende inn dørene klokka 00:50 og forsikret dem om at jeg var VELDIG klar for å dra. En snill mann bakom disken forsikret meg om at dem hadde «rolige dager» og jeg kunne få bilen jeg spurte om (en Dodge Charger) I et svakt svevende «manneøyeblikk» spurte jeg om han kunne oppgradere bilen mot økning i pris såklart. Han bladde fort opp alternativene som var mange å ta av. Heldigvis var det èn bil som stakk seg ut som jeg ALLTID har drømt om å kjøre. Nemlig en Ford Mustang GT Cabriolet 2014 -modell, som bare kostet meg knappe tusenlappen i tillegg – med uendelige kilometer. Jeg slo selvfølgelig til, og øynene var stor da jeg fikk se det cherryrøde nydelige smykket av en bil i parkeringshallen. Etter å ha tatt bilder av bilen (for å dokumentere evt. påførte skader) og pakket i bagasjen i det knøttlille bagasjerommet –  var det på tide å navigere meg frem til Kirsten på en avtalt plass utenfor flyplassen for å hente GPSen hun hadde kjøpt til meg. Og såklart gjøre opp pengemessig. Jeg vurderte fortløpende om jeg var i stand til å kjøre, og til tross for at jeg hadde vært våken i nærmere 28 timer, bestemte jeg meg for å tilbakelegge de siste milene mens natta var ung. Det tok meg ca 1 time og 15 minutt å kjøre på en ganske så utraffikert QEW sørover til Niagara Falls.

Jeg traff puta på Comfort Inn Fallsview ca 04:15, og fikk meg noen få timer søvn. Etter å ha kjørt bilen litt i dag fant jeg ut at den hadde en noen irriterende sikkerhetsfunksjon aktivert. Den kom med et irriterende varsel i displayet om at jeg nærmet meg «maksimalt satte fart (130kmt)» og stoppet meg på 130kmt. Ikke at jeg skal råkjøre, men hvor kjedelig er ikke det med en sportsbil? Jeg kontaktet AVIS og spurte om det skulle være slik, noe det tydeligvis skulle være på nyere sportsbilder for å ikke oppfordre til uansvarlig kjøring. Men etter jeg dukket opp på det lokale AVIS-kontoret her i Niagara, var dem villig til å bytte bilen mot en identisk sort Mustang som IKKE hadde begrensningen. Etter å ha vært en tur hos Scott og Alyssa i kveld og senere fisket litt, kan jeg bekrefte at den nye Mustangen IKKE har denne grensa! Nå er det kveld igjen, og jeg legger med et bilde og noen phun facts om bilen. Så får jeg skrive mer i morgen, om jeg våger meg ned til fossen!

Motor: 5.0-liters V8’er med 420HK som yter 530NM/S
Girkasse: Automatgir, sportkasse
Ekstrautstyr og blingbling: Konfigurertbare visere/dashbord, Mustang-prosjektor i hver dør som prosjekterer en mustang på asfalten på siden av bilen, LED-lys i alle utvendige lys.

Dette er den første bilen jeg fikk, før jeg byttet den mot en sort identisk (uten fartssperre)
Dette er den første bilen jeg fikk, før jeg byttet den mot en sort identisk (uten fartssperre)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *