Stikkordarkiv: ferie

Når nettene blir lange, og kulda setter inn

Jeg har faktisk blitt litt mast på om å blogge mer, så jeg får ta et basketak i dag og dedikere det til Lise som var den siste som sa noe. Det hele føles litt ambivalent, siden jeg føler at dagene går i hundre. Likevel tar jeg meg selv i å være hjemme fra jobb klokken 16:30 og ikke gjøre det skapte grann før jeg legger meg. Så her sitter jeg, hører på OAR, drikker Lagavulin 1993 Distillers Edition og halvveis ser på noe jobbgreier. Bra combo? Jeg syns det.

Som de fleste vet, har jeg til vane å skaffe meg det meste som står Apple på, og jeg fikk i dag endelig min nye iPhone 4 i posten. Den gjorde underverker i forhold til min gamle sletne iPhone 3G, som selv etter iOS 4.1 ikke ble noe mer glad i meg. R.I.P.
Jeg går også å venter på en større pakke i posten, som er en Schultz & Larsen Classic DL 6,5×55, som vil passe fint sammen med Leupold VX-II 3-9x50mm kikkertsiktet som jeg kjøpte i Las Vegas i sommer. Jeg lover å poste et bilde av skjønnheten, når den er trygt i hus og ferdig montert.

Selv om det er LENGE til sommeren, har jeg automatisk en uro i meg siden jeg ikke vet sikkert hva jeg skal gjøre. Jeg har vurdert flere mål, og jeg kan ikke akkurat belage meg på en Sverige-ferie siden jeg de siste årene har lagt linja VELDIG høyt. Reisemål jeg har tenkt på er Hawaii, Australia eller rett og slett USA’s vestkyst igjen (siden jeg følte at det fremdeles er mye å se) De fleste tenker sikkert at jeg må være gal og overrutinert som vil ha slikt bestemt allerede, men dette må være det ENESTE jeg er rutinert på. Det blir noe å se frem til, og det trenger vi den lange Tromsø-vinteren.

Avslutter med det første bildet jeg har testa på iPhone 4. Enjoy!

There and back again!

Til helvete med Alcatraz! That’s right. Gutta på bærtur stakk ned til Pier 33 for å skaffe billetter til det berømte fengslet. Neste tilgjengelige tur viste seg da å være ei uke fram i tid. Greit nok, køene er latterlige lange. Vi kjøper den. Masse turister, blabla. Men hun tispa i billettkiosken som bestemte seg for å bortimot trakassere oss da vi prøvde å få greie på turmulighetene, hun kjøper vi IKKE. Vidar tok affære og skrev klagemail, som vi fikk noen interessante svar på fra ledelsen. De la seg skinnflate, og sjefen for sales&marketing inviterte oss dit som sine personlige gjester! Da var dagene gått og vi hadde ikke anledning til å ta turen, men morsomt var det nå å få en slik mail. Dessuten var faren hennes fra Bergen.

Gutta har brukt de to siste dagene til å sose rundt i San Fransisco, slacke og kose oss. Vi har vært på et museum hvor de stilte ut arkadespill og diverse andre spillmaskiner fra ørtenhundreogflatbrød og fram til i dag. Vi har traska rundt i forskjellige strøk og sugd inn inntrykk. Chinatown for eksempel. Det var som å stige inn i en annen verden, eller DEL AV verden, hvor farger, lukter og tempo var helt forskjellig fra det vi er vant med. Vi fant oss en bitte liten «resturant» ved navn New Moon hvor vi fikk servert diverse kinesiske matretter, og hvor shabby enn sjappa var: maten var skikkelig god. Bortsett fra suppa som hadde den sedvanlige klorsmaken.

Homodistriktet var litt annerledes i stemning enn vi hadde ventet; rolig og avslappende atmosfære med åpenbart skeive folk svinsende rundt overalt, hver eneste sjappe i området hadde sin egen homoreferanse og INGEN av oss ble antastet! Hrmf!

Vi har sloga rundt og oppi motellets bassenger, vi har prøvd å finishe bruninga av våre vakre norske kropper – ingen lett oppgave i et tåkete San Fransisco. Slutten av reisa nærmer seg og etter 3 uker og 8000km både gleder og gruer vi oss. Hjem til privatliv og familier, hjem til jobb, hjem til normalitet. Og brødskive med brunost!! Helt absurd, men kjærkomment. Farvel til høflig betjening og utadvendte folk som er lette å komme i kontakt med. Farvel til sinnsykt overvektige folk og Mike’s Bikes, EZ-Lube, EconoLube og andre skitne og dårlige ordspill i bedriftsnavn. Farvel til AdultSwim og dårlige TV-reklamer, intenst AC-behov og fantastiske fremmedkulturelle inntrykk, palmetrær og Motel 6. Farvel til plutselig skrinlagte planer med påfølgende stemningsfulle opplevelser, vill Halvdan Sivertsen-synging midt i ørkenen, amerikanske strender og bystemning, urolig mage og uventede dopauser. Våre 3 uker i USA har vært en opplevelse vi alltid kommer til å huske. Takk til dere som har fulgt bloggen og kommentert, slik at dette kunne bli mer enn bare vår private reisedagbok. Personlig skal det bli merkelig å ikke lenger skulle fylle denne bloggen med halvtåkete fabuleringer om dagens hendelser. Hverdagen venter.
Live long and prosper!

På vegne av Daniel Ursin, Kai Joar Kristensen, Vidar Stokkenes og meg selv…
This is Øystein Kvile Hanssen, signing off.

PS! Vidar har summert reisen, i form av rene transportetapper på Google Maps. I tillegg kommer distansene vi har kjørt inne i byene vi har besøkt, samt lange kjøreturer til nasjonalparker og andre severdigheter. Den oppsummerte ruten kan dere se ved å klikke HER.

Fishermans Warf og pierene i San Francisco byr på fersk sjømat og generelle turistfeller
Chinatown i San Francisco var som en liten bit Hong Kong midt i storbyen. Fantastisk mat!
Det er ingen tvil om hvilken del av San Francisco vi entrer
The Castro bydde på mange spennende aktiviteter, for alle og enhver

Screw you guys, we’re going to DISNEYLAND!!

Åjadda, vi gjorde det. Tross litt forsoving sa vi farvel til LA og dro mot Anaheim. Enter parkeringsplass Goofy, 14$. Kaching. Det morsomme var at de har et minitog der som drar deg fra parkeringshuset til selve parken. Admission 4 people, 288$. Kaching. Disneyland viste seg å være noe større enn Universal, men allikevel inneholde ca samme antall attraktive attraksjoner for oss gutta på bærtur. Dette naturligvis fordi Disney sikter seg inn på et noe yngre publikum. Og eldre faktisk. Vi observerte at man kunne ta en stor porsjon av ungdomsandelen fra i går og fordele opp og ned i alder, så har man et greit bilde av forskjellen.

Ok, vår dag: Vi starta med Jungle Ride. Dette var da en båttur gjennom et fuktig jungellandskap fullt av elefanter, krokodiller, slanger og greier, med en guide som hadde så tørr humor at hun burde vært lærer. Minst. Kanskje rektor. Anyway, det bar videre til neste ride:

Indiana Jones! Vi stod ca en time i kø, ganske så stilig kø faktisk, i «jungel» og «tempelruiner» før vi fikk en videovelkomst av Sallah fra de originale Indy-filmene. Så satt vi i bilene! Av gårde inn i mørket bar det i full fart. Lysende øyne, skumle lyder, feller og en diger rullende kampestein etterfulgt av et dropp ned i totalt mørke gjorde dette til en spennende ride. Awesome.

Disneys Haunted Mansion var nok hakket hvassere enn Universals. De hadde spøkelser av alle slag, røyk og svevende hoder og andre objekter, pluss den fantastiske musikken som Disney var kjent for for ca 30-40 år siden. Bør oppleves.

Etter ca 20 minutter i kø for Mine Ride’n brøt den sammen! Vi ble triste og lei oss, men etter ca 45 minutter til i kø fikk vi kjøre Matterhorn; en berg-og-dal-bane med yetier og morsomme greier. Det rista oss løs og tok humøret opp igjen.

Star Tours var fett! Det var en Star Wars-themed opplevelse; en simulert tur ut i verdensrommet rundt Endor, hvor vi kom under angrep av en meteorsverm og the Empire! Vi var helt nede på overflaten av Death Star, før vi kom trygt tilbake i havn. Fantastisk var det at det nå var 5 dager igjen før ride’n skulle legges ned i 1 år pga ombygging. Flaks!

Innoventions er senteret hvor man får et innblikk i fremtidens hjemmeteknologi. Vi snakker stort sett om komfort og kontroll av huset ditt. Vi fikk også en demonstrasjon av ASIMO, Hondas geniale humanoide robot. Stilig og skremmende.

Så var endelig Mine Ride’n i orden. Den gikk fort, opp og ned, med løse boulders og ei dynamittyggende geit, og var tvers gjennom morsom. Adrenalinet og den oppgira stemninga herfra ledet oss så til dagens største og siste attraksjon… SPACE MOUNTAIN!

Her passerte vi nok timen i kø, og basert på legender om hvor rask og crazy dene ride’n er begynte nervene å tære voldsomt. Det var så vidt vi turde (ikke si det til noen), men DÆVEN det var verd det! Hele greia var cheesy sci-fi i tema, men kult som fy. Du settes i vogner 2 og 2 og klatrer sakte opp en tunnel med stjerner rundt mens de teller ned til utskytning. 5-4-3-2-1…og DER raser vi av gårde. Stjerner all around, opp og ned, til side gjennom svinger kastes vi, stadig fortere og stadig mer desorientert. Vi roper og gliser fra øre til øre og altfor fort er ride’n over men adrenalinet raser fremdeles i kroppen. Vi er ekstatiske!

Tross alt det fete vi har opplevd disse to dagene er nok Disneyland hakket foran pga denne ride’n. Iallfall nesten. Ok, dødt løp da? Hm. Men Universal vinner litt på folkevennlighet; der var alle arbeiderne skikkelig happy og sosiale og hadde det tydelig gøy på jobb, noe som fikk oss til å føle oss velkomne. Her derimot virket det som om de helst ville ha oss på og av attraksjonene fortest mulig og ikke stå i veien for dem. Oh well. Slike småsaker kan ikke ødelegge inntrykket for noen av parkene – vi har hatt det GENIALT!

Storfornøyd etter en hel dag i Disneyland, California
Kai Joar og Daniel er klar for å kjøre Matterhorn Bobsleds
ASIMO viste oss at roboter virkelig kan gå (også i trapper), og avlyde ordre slik man ser på film

Det der va jo gjedd førr pængan!

På dagen ei uke etter at vi forlot SØVVIKA våknet vi duggfriske og klare til det som skulle bli turens dyreste men definitivt råeste dag so far: Universal Studios, Hollywood! Vår kjære GPS guidet oss inn i stadig finere strøk, og plutselig stod vi foran porten. 20$ parking. Kaching. Så bilen fikk stå på Frankenstein A7 og vi fikk stå i kø. På slutten av køa fikk vi betale totalt 476$. Kaching.

Hva skal man så si om det som møtte oss? Absolutt awesome. Vi startet i det små, med House of Horrors som var ganske stilig. Klassiske horrormonstre ventet i mørket for å hoppe ut etter oss og være skumle. Frankensteins monster, mumier, zombier og ulvemenn. Tøft. Så tok vi turen ned til Lower Lot og tok Jurassic Park-ride’en! Den var kort men vi fikk se noen kule «dinosaurer», «tekniske feil» og ble spruta søkkvåte på turen. De tok et bilde da vi stupa ned siste dropet og det ble jo bare helt fantastisk. Alle så superbt dumme ut. Stilig!

Terminator 2: 3D var et utrolig fett show, hvor filmpartene hadde Arnold, Edward Furlong, Linda Hamilton og Robert Patrick i hovedrollene og James Cameron regisserte. Setene ristet og live-action vekslet med 3D-film på store lerret. Yay!!

Så heiv vi oss med på Universal Studio Tour, en timelang omvisning på hele området deres. Vi fikk se alle fastsettene deres pluss noen faste installasjoner – Norman Bates jaga oss med kniv, Jaws spiste en politidykker, flykrasj-site’en fra War of the Worlds røyk og gnistra, og vi tok en sving innom nabolaget til Desperate Housewives. Underveis var vi innom subwayterminalen fra Earthquake hvor ALT gikk på trynet og falt sammen med flammer og gnister. Tøft.

Men best på hele touren var uansett King Kong 360 3D. Vi stoppa inne i en mørk tunnel som plutselig var et 360-grader environment fylt av dinosaurer som ville kverke oss! Heldigvis kom King Kong oss til unnsetning og banka hele gjengen. Vi kan ikke gjøre opplevelsen justice i det hele tatt, det var kun fantastisk.

Shrek 3D var morsomt, men det var nok mest for kidsa. Waterworld derimot… Det var bare kjempekult! Et show fylt med vannspruting, skyting, flammer, ACTION, en supersardonisk badguy og skuespillere fra C.S.I, Desperate Housewives og liknende. Kun småroller, såklart. Men dæven for et show!!

Øystein hadde forresten en fabelaktig dag: Først møtte vi en mumie som pekte på Twisted Sister-skjorta, gav tommel opp og et godt håndtrykk. Så passerte vi en liksom-gate hvor liksom-prostituerte damer liksom-la an på forbipasserende menn, og plutselig hørte vi: «Oh my god, Bret Michaels just walked by!» Damene mente Øystein. Så kom kremen på pølsa: «He looks better in real life!» Hva skal man si? NOEN var litt vel høy på seg selv etter det…

Vi avslutta dagen med lekker biff på «Ranchen» utenfor gjerdet, og en tur opp til Hollywood-skiltet for å knipse bilde. I dag har vi vært superturister! Haha!

Temaparker som dette er en morsom ting å oppleve. Alt er tilrettelagt for at man skal kjede seg minst mulig selv om man venter i lange køer, og underholdningen er gjerne supercheesy. Meninga er å suge deg inn slik at du skal bruke mest mulig penger på merchandise, hvor det er tydelig at mye av pengene ligger. Trikset er å la seg underholde og ha det så gøy som mulig uten at man blir så revet med at man begynner å bruke penger på mer enn inngangsbilletten, som egentlig er dyr nok i massevis. Sleipt, cheesy, men du verden så morsomt!

En lang dag er over, etter å ha tilbragt store deler av den ved Universal Studios. Et minne for livet!
Øystein poserer som Arnold (eller Bret Michaels?)
Norman Bates var lite interessert i gjester ved Bates Motel. Vi kjørte videre!
4349 Wisteria Lane (Ana Solis sitt hus), fra Desperate Housewives
Et flykrasjset brukt i War of the World. Spesiell plass å kjøre inn i, på et rart vis.
Det ble mye flammer, vann og skyting i Waterworld-eventen.

Penger igjen på skatten, eller kanskje ikke?

Såe, jeg fikk meg en ordentlig opplevelse tidligere når jeg så på nyhetene. Det var en reportasje om en mann som etter å ha foretatt en privat betalt operasjon, hadde fått baksmell på skatten selv etter å ha spart sykepengene som Staten skulle betalt han i den resterende ventetiden på statlig behandling ved sykehus. Utover Statens griskhet på enkelte ting, var ikke dette veldig interessant – bortsett fra èn ting. Baksmellen på arket hans var skrevet som «127,000kr». Og jeg tenkte «hmmmm, det var da svært likt hva som stod på mitt ark – med et mindre beløp såklart». Jeg måtte faktisk google meg frem til hva som skal stå på skattepapirene dine dersom du får baksmell. En baksmell vil skrives som «-3874kr» f.eks, og det var med lettet hjerte da jeg oppdaget at jeg faktisk hadde skatt til gode (som det står på papiret) Det hadde vært nedtur om jeg nesten hadde 6,000kr i baksmell, og pengene kommer veldig godt med til USA-turen vår til sommeren! Oh, det er kanskje noe jeg ikke har blogget om. Vår foreløpige reiserute kan du se HER, totalt nesten 5,000km! Nå er det derimot kveld, og jeg skal legge meg i den deilige nye dobbeldyna og putene jeg kjøpte her om dagen på Princess. God natt!

Og snipp snapp snute…

.. så var eventyret over… Akkurat nå sitter jeg på LaGuardia-flyplassen, som ligger ved Bronx i utkanten av New York City. Jeg har hatt en helt fantastisk tur og mange minnesrike opplevelser. Og New York er helt klart en plass man kommer tilbake til! Og det kommer sikkert jeg også til å gjøre. Jeg har allerede gjort meg mange erfaringer og funnet fine restauranter og områder, så kanskje det blir desto mer moro neste gang? Roadtrippen vår, var jo det store høydepunktet – og skuffet ikke på noen måte. Vi var innom veldig mange kjente plasser, men fikk også smaken av «bygda» i mange av statene vi var innom når vi faktisk valgte å ta turen utenom Interstate’ene (de «raske» veiene) Rist av dere hva dere ser og hører om amerikanere.. Amerikanere er svært gjestmilde folk, og er vennligsinnet av natur. Du kan derimot gå på en smell i USA, da amerikanere generellt sett er lang mer høflige enn oss normenn. En strofe som du hører hele tiden, hvor enn du går er. «Hey Sir, how are you?» eller «Hey, how are you doing?» – og dette kan være helt normale fremmede folk du eks. møter på bensinstasjonen. Om du som naiv normann velger å bare nikke og smile, kan du oppleves som frekk og uhøflig. Dette er nok hvordan folk som oftest kan bli misforstått i USA. Høflighet er en dyd her…. Det var noe av det første jeg lærte meg på mine Canada-turer. Og det syns jeg er en fin og unik ting :)

Til slutt kan jeg føye til at New York er enormt stort, og har du forhåpninger om å få med deg alt sammen og ha god tid – burde du ikke bli her kortere enn en uke. Du kan få med deg de store landemerkene og kjente plassene på en dag om du vil, men mange av plassene fortjener lengre tid. Nok en ting å tenke på, er at New York sannsynligvis er på Top3-lista på «Dyre byer» i USA. Regner med at Hollywood og Los Angeles er tanken dyrere, så ikke tro at du nødvendigvis har VELDIG god råd her. Du er rikere enn i Norge med samme pengene, men det er nok det. Om du kjører bil, kan du selvfølgelig nyte råbillig drivstoff til 5-6kr/liter…..

Vi fant forresten ut senere på dagen i Washington DC, at vi hadde vært der samtidig som den store metro/subway-ulykken. Litt skummelt spør du meg, særlig når vi møtte «bråten» med utrykningskjøretøy. Heldigvis tok vi ikke T-banen…

Nå er det snart boarding, og jeg skal pakke ned sakene mine. Deretter er det 4-5 timer med venting i Philadelphia.. Hurra!

For dem som vil se den «endelige» kjøreruten vår, kan dere klikke HER. (for dem som liker tall kan jeg nevne at vi totalt tilbakela 5 360 km gjennom 11 stater)

Seks stater var vi innom, nok en gang.

Det har gått noen dager, og grunnen til at jeg ikke har oppdatert bloggen min er at motellene vi har bodd på i Tennessee, Cincinnati og Washington DC ikke har hatt internett-tilgang. Så derfor blir nok denne posten litt lang.. Men her er værtfall litt av høydepunktene. Vi har nå lagt Georgia, Kentucky, Tennessee, Ohio, Maryland og Virginia bak oss.. Ferden gikk videre fra Georgia til Tennessee og Nashville. Nashville er først og fremst kjent som en musikkby, og har vært hjemsted for tall-løse kjente opptredner med Elvis, Johnny Cash, Roy Orbison med flere. Før vi kom til Nashville, kjørte vi forbi Jack Daniels-distilleriet i Lynchville, Tennessee (men vi stakk ikke innom) Vel fremme i Nashville, Tennessee, fant vi oss et motell rett over elva – og tok utpå kvelden taxien over til byen, hvor vi spiste biff på Two Rivers-restauranten. God og mett, tok vi turen ned Lower Broadway hvor SAMTLIGE barer spilte live Country-musikk (akkurat slik vi forventet!), damene var lettkledde og iført cowboyhatt. Vi kunne ikke klage! Litt utpå dagen derpå, gikk ferden videre nord østover mot Cincinnati, Ohio. Vi fikk med oss noen severdigheter på denne turen også. Bl. a Fort Knox i Kentucky, som iflg. James Bond, er plassen USA beholder sine pengereserver (jeg legger et bilde lengre ned) Vi spiste også på en KFC-sjappe (Kentucky Fried Chicken) i Kentucky (for dem som ikke vet det, er KFC en diger internasjonal fastfood-kjede)
Pga noen konserter i Cincinatti, måtte vi sjekke inn på et motell litt øst utav byen ved en forstad som het Xenia. Dagen etterpå tok vi rolig, og vi kjørte faktisk noen lokale ruter i stedet for Interstate 70, som vi ellers ville tatt. Vi kjørte innom noen veldig koselige småbyer og bygder, og fikk faktisk nyte Maryland på sitt aller peneste, noen ganger minnet det om Norge. Endelig var vi fremme ved Frederick i Maryland, som ligger ca 40 minutter med bil utenfor Washington DC, som var hva vi kom for å se. Formiddagen i dag, gikk på å sprade rundt Det Hvite Hus, Capitol Hill og  Nationall Mall. Det finnes vel ikke plasser som Washington DC er mer kjent for? Det Hvite Hus, har en sikkerhetsbarriære på omlag 200m i radius, og du kommer deg egentlig ikke veldig langt innpå. National Mall, er en nydelig spasertur. Kanskje mest kjent fra filmer som Forest Gump. Dagen i dag, har gått til å se oss rundt i Baltimore. Jeg har kjøpt meg selv en Abu Ambassadeur 10000i havfiskesnelle og John et Busnell 6.9 x 40 Bushnell kikkertsikte. Så oppsummert så reiseruten vår slik ut over disse dagene – fordelt slik:

Dag 3: Lake Park, Georgia -> Nashville
Dag 4: Nashville -> Cincinatti
Dag 5
: Cincinatti -> Washington DC
Dag 6: Washington DC -> Baltimore

Nå er det derimot natt!

Her er noen smakebiter fra turen:

Meg i Chattanooga, Tennessee
Meg i Chattanooga, Tennessee
Lower Broadway og AT&T-bygget i Nashville, TN
Lower Broadway og AT&T-bygget i Nashville, TN
Fort Knox i Kentucky
Fort Knox i Kentucky
Den eneste "ulykken" vi har vært i....
Den eneste "ulykken" vi har vært i....
Slik ser Det Hvite Hus, om du tar bildet så nært du kommer fra baksiden
Slik ser Det Hvite Hus, om du tar bildet så nært du kommer fra baksiden
Meg fremfor Washington-monumentet ved National Mall i Washington
Meg fremfor Washington-monumentet ved National Mall i Washington
Nationall Mall i Washington DC. Noen som husker scenen fra Forest Gump?
Nationall Mall i Washington DC. Noen som husker scenen fra Forest Gump?

Farvell Florida, for denne gang!

Klokken 13:00 i dag formiddag, startet ferden vår fra Miami, til West Palm Beach for en liten matbit – og deretter rett over til Naples og Gulf-kysten, som er vestkysten av Florida. Vi kjørte deretter opp kysten på Interstate 75, etter et kort stopp i Naples og Tampa hvor vi spiste på Hooters (!) Etter å ha truffet noen forferdelige uværsfronter med torden/lyn og STYRTREGN, krysset vi endelig statsgrensen til Georgia. La meg legge til at styrtregn i Florida kan by på STORE utfordringer pga varmen i asfalten som får regnet til å koke/dampe, når du allerede har dårlig sikt… Legg til regnskurer som minner om en massasjedusj x 50 – så nærmer vi oss. Det har vært en enorm temperaturforskjell fra Florida på 38’C+ til regntunge Georgia, som nå ligger på rundt 22’C. Vi har nå ordnet oss et dobbeltrom ved Super8, rett over grensen til Georgia og ser frem til å få oss litt søvn etter mye kjøring. Du kan se reiseruten vår i dag ved å klikke her.

Kommer tilbake med bilder senere :)

Endelig fremme ved Miami Beach

Etter drøyt 1 300 miles (2092 kilometer) effektiv kjøring fordelt på to dager, kjørte vi endelig over brua til Miami Beach ved Miami i Florida og er nå fremme ved Days Inn, som ligger rett ved Oceanview Terrace ved Miami Beach. Klokka er sent (01:30) og vi har ikke egentlig fått sett utsikten vår, som vender rett ut imot havet/stranda. Klokka 12:00 den 16. Juni hentet vi ut en Dodge Charger 2006-modell (V6, m/250HK) i stedet for bilen vi først hadde tenkt oss (mot litt tillegg i prisen) Vi kom sent ut av New York, siden byen er et mareritt å kjøre i – og er generellt sett dårlig skiltet. Etter å ha tilbakelagt tre stater (New York, Virginia og North Carolina) var det tid for første overnatting, som gjorde vi ved Rocky Mount i North Carolina. Vi fikk et fint rom på EconoLodge, med to senger – og Øystein overlevde snorkinga mi. Hurra! Vi startet tidlig, og allerede før 08:00 var vi på veien, og kjørte gjennom tre nye stater (South Carolina, Georgia og Florida) Fra vi forlot New Jersey, fulgte vi Interstate 95 helt til vi nærmet oss Florida før vi tok Freeway 91, for å spare litt tid. Vi har fra vi forlot New York, beveget oss fra 25’C til 36’C som vi hadde tidligere i dag i Georgia – og trolig nedover Florida også. Verken jeg eller Øystein er vant til å kjøre i storbyer, eller flerfeltsvei – så reisen var uten tvil en stor stor utfordring for oss begge. Men det er rart hva man får til bare man holder hodet kaldt, og bruker sunn fornuft! Men nå skal jeg sove sånn at vi får med oss så mye av dagen som mulig i morgen.

God natt, og hilsen fra gutta ved Miami Beach :)

Godt i gang!
Godt i gang!
Øystein poser ved en Shellstasjon i Georgia
Øystein poser ved en Shellstasjon i Georgia

Central Park og Puerto Rico Parade 2009

Hei alle sammen :) Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen.. FOR EN DAG! Jeg kom meg litt sent ut i dag pga litt sløvhet, og begynte litt før 12:00 og spasere opp retningen av Central Park, som er et stort kvadratisk park/friluftsområde midt i Manhattan. Knapt halvveis på tur opp, sto jeg PLUTSELIG oppi en diger parade med masse Puerto Rico-flagg. Det var av ren tilfeldighet jeg visste hva det var, siden jeg traff en jente fra Georgia på flyplassen som sa at hun skulle på den store Puerto Rico-paraden. Og der stod jeg, som eneste europeer på hele blokka, midt blandt tusenvis av opprinnelige Puerto Ricere, likbleik i huden. HURRA! Det var en fantastisk opplevelse, det var som Storgata på 17. Mai i Tromsø, bare 1000 ganger større. Går egentlig ikke an å beskrive hvordan det yret med liv da paraden gikk forbi; den var laaaaaang! Bra var det at severdigheten jeg kom for å se på tur oppover, var rett under selve paraden – som var GE-bygget (General Dynamics, dem som lager F-16) Jeg fikk ikke sett på Radio City-bygget på Rockefeller, men det var rett over gata fra der paraden var – jeg kunne ikke komme meg dit pga paraden.

Etter litt filming og fotografering av paraden, tok jeg T-banen et par kvartal opp for å komme meg forbi folkemengden, og etter en tur på Subway – fant jeg endelig hovedattraksjonen. Frodige Central Park, midt i Manhattan. Deler av parken var stengt av pga paraden og mengden med folk (det var 10,000-vis av folk!) Men jeg så muligheten til å sitte meg ned mot et tre, og ringe Peter og Julie og snakke litt sladder. Central Park er DIGER, og jeg gikk ikke rundt halvparten en gang. Men nok til å se de severdighetene som var åpen i dag (igjen pga paraden)

Noen få ting jeg har erfart av New York, og jeg gjerne vil bringe videre:

  • New York er TRYGT, i løpet av min tid her, har jeg ikke sett antydninger til verken kriminelle, narkotika eller horer. Områdene som du og jeg, og ellers turister vandrer i, er «rene» områder av New York – noe som vi kan takke NYPD for i løpet av årene som har gjort en kjempeinnsats for å rydde opp byen etter dens lugubre rykte gjennom 90-årene. Jeg kan med hånden på hjerte si at jeg aldri kan se mindre enn 3 politifolk, uansett hvor jeg gikk og snur meg..
  • New Yorkere er hjelpsommme folk – selv om noen av dem ved første øyenkast ikke ser ut til å være jordnære folk. Dem hjelper deg alltid å finne veien, og er hjelpsomme når det kommer til navigering. Sjansene er derimot over 50% at du spør en turist som er langt mer på villspor enn det du er selv..
  • New York er enkelt å finne frem i! Jeg trodde aldri jeg skulle si dette, men gatesystemet er basert på East/West/North/South, og på Street/Avenue. Street for «vannrette» gater, Avenue for «parallelle» gater. Umulig å ta feil av, om du vet hvor nord/sør er. Referer du til en spesifik lokasjon, kombinere du disse. Eks. 60th Lexington Av, East 51st Street.
  • Den gjennomsnittlige arbeider i New York er underbetalt. Kjøper du en brus, en taxitur eller en pizza – betaler du 15-20% tips for å bidra til høyere timesbetaling. Dette er noe som er «selvsagt» for New York’ere, men som er lett å glemme av for oss (rike) nordmenn.
  • New York har en stor andel asiatiske eller mexikanske beboere. Vær forberedt på at mer en halvparten av dem du spør, ikke kan snakke engelsk.

Noen bilder fra i dag:

DSC_0096
Et av bildene fra paraden.
St. Patricks Church med GE-bygget i bakgrunnen
St. Patricks Cathedral med GE-bygget i bakgrunnen
Se så høye vi er!
Se så høye vi er!
Meg i Central Park
Vidar i Central Park. Merk at ingen av de 10+ broene i Central Park er like.