Stikkordarkiv: los angeles

Screw you guys, we’re going to DISNEYLAND!!

Åjadda, vi gjorde det. Tross litt forsoving sa vi farvel til LA og dro mot Anaheim. Enter parkeringsplass Goofy, 14$. Kaching. Det morsomme var at de har et minitog der som drar deg fra parkeringshuset til selve parken. Admission 4 people, 288$. Kaching. Disneyland viste seg å være noe større enn Universal, men allikevel inneholde ca samme antall attraktive attraksjoner for oss gutta på bærtur. Dette naturligvis fordi Disney sikter seg inn på et noe yngre publikum. Og eldre faktisk. Vi observerte at man kunne ta en stor porsjon av ungdomsandelen fra i går og fordele opp og ned i alder, så har man et greit bilde av forskjellen.

Ok, vår dag: Vi starta med Jungle Ride. Dette var da en båttur gjennom et fuktig jungellandskap fullt av elefanter, krokodiller, slanger og greier, med en guide som hadde så tørr humor at hun burde vært lærer. Minst. Kanskje rektor. Anyway, det bar videre til neste ride:

Indiana Jones! Vi stod ca en time i kø, ganske så stilig kø faktisk, i «jungel» og «tempelruiner» før vi fikk en videovelkomst av Sallah fra de originale Indy-filmene. Så satt vi i bilene! Av gårde inn i mørket bar det i full fart. Lysende øyne, skumle lyder, feller og en diger rullende kampestein etterfulgt av et dropp ned i totalt mørke gjorde dette til en spennende ride. Awesome.

Disneys Haunted Mansion var nok hakket hvassere enn Universals. De hadde spøkelser av alle slag, røyk og svevende hoder og andre objekter, pluss den fantastiske musikken som Disney var kjent for for ca 30-40 år siden. Bør oppleves.

Etter ca 20 minutter i kø for Mine Ride’n brøt den sammen! Vi ble triste og lei oss, men etter ca 45 minutter til i kø fikk vi kjøre Matterhorn; en berg-og-dal-bane med yetier og morsomme greier. Det rista oss løs og tok humøret opp igjen.

Star Tours var fett! Det var en Star Wars-themed opplevelse; en simulert tur ut i verdensrommet rundt Endor, hvor vi kom under angrep av en meteorsverm og the Empire! Vi var helt nede på overflaten av Death Star, før vi kom trygt tilbake i havn. Fantastisk var det at det nå var 5 dager igjen før ride’n skulle legges ned i 1 år pga ombygging. Flaks!

Innoventions er senteret hvor man får et innblikk i fremtidens hjemmeteknologi. Vi snakker stort sett om komfort og kontroll av huset ditt. Vi fikk også en demonstrasjon av ASIMO, Hondas geniale humanoide robot. Stilig og skremmende.

Så var endelig Mine Ride’n i orden. Den gikk fort, opp og ned, med løse boulders og ei dynamittyggende geit, og var tvers gjennom morsom. Adrenalinet og den oppgira stemninga herfra ledet oss så til dagens største og siste attraksjon… SPACE MOUNTAIN!

Her passerte vi nok timen i kø, og basert på legender om hvor rask og crazy dene ride’n er begynte nervene å tære voldsomt. Det var så vidt vi turde (ikke si det til noen), men DÆVEN det var verd det! Hele greia var cheesy sci-fi i tema, men kult som fy. Du settes i vogner 2 og 2 og klatrer sakte opp en tunnel med stjerner rundt mens de teller ned til utskytning. 5-4-3-2-1…og DER raser vi av gårde. Stjerner all around, opp og ned, til side gjennom svinger kastes vi, stadig fortere og stadig mer desorientert. Vi roper og gliser fra øre til øre og altfor fort er ride’n over men adrenalinet raser fremdeles i kroppen. Vi er ekstatiske!

Tross alt det fete vi har opplevd disse to dagene er nok Disneyland hakket foran pga denne ride’n. Iallfall nesten. Ok, dødt løp da? Hm. Men Universal vinner litt på folkevennlighet; der var alle arbeiderne skikkelig happy og sosiale og hadde det tydelig gøy på jobb, noe som fikk oss til å føle oss velkomne. Her derimot virket det som om de helst ville ha oss på og av attraksjonene fortest mulig og ikke stå i veien for dem. Oh well. Slike småsaker kan ikke ødelegge inntrykket for noen av parkene – vi har hatt det GENIALT!

Storfornøyd etter en hel dag i Disneyland, California
Kai Joar og Daniel er klar for å kjøre Matterhorn Bobsleds
ASIMO viste oss at roboter virkelig kan gå (også i trapper), og avlyde ordre slik man ser på film

Sand mellom tærne, igjen.

Trøtte tryner drar ut og finner frokost på McDonald’s. Merkelig nok ganske ålreite greier; karbonade, rundstykke, eggerøre, bacon, margarin, syltetøy, pannekaker og sirup. Vi ble egentlig ganske mette og fornøyde. Og muligens tjukke. Vi får se.

Planen for dagen var å finne en snasen sportsbil for å lode litt rundt i LA med, men det meste var leid ut så vi endte opp med å lode i vår egen bil. Vi tok turen ned til Santa Monica Beach igjen for å se hvordan det tok seg ut på dagtid, og fant ut at det var direkte vrient å labbe rundt der uten sko. Sola varmer nemlig sanda opp noe voldsomt! Det var også litt spesielt å ligge der og høre Stillehavet klaske og buldre mot stranda. Selvfølgelig måtte vi vasse uti! Der fikk vi igjen bekreftet hvor åpne og sosiale amerikanerne er – ei tilfeldig dame tok kontakt med oss og lurte på hvor vi kom fra, og det ble en ganske lang, hyggelig samtale. Enkelte endte såklart opp med litt mer rosa kropp enn vanlig… Oh well, ingenting som ikke kan håndteres av vår gode venninne Vera. Aloe Vera, that is.

I dag er vi SLITNE, så det er mye slacking på hotellrommet. I morgen blir det nemlig mye action… Dagens kjøreetappe kan du se ved å klikke HER.

Vi speider ut over Santa Monica Beach fra Ocean Avenue
Øystein har kjøpt seg hatt!
Vidar poser villig, med Santa Monica Pier i bakgrunnen

Alt e så rart….

Long-ass day! Vi våkna ca 0630, dusja som faen og dro på Joe’s Café for frokost. Lekre greier med toast, bacon, egg og greier. American style. Så herja vi på beachen («herja» betyr i dette tilfellet at vi stod litt uti vannet mens bølgene slo innover). Det var ganske trivelig; den lokale befolkninga vasa forbi og lufta bikkjene sine mens de ignorerte skiltet som fortalte at hunder skal holdes «on a leash».

Ok, LA neste!! Vi snudde nesen sørover, fant et billigmotell og oppdaga at temperaturen ute var blitt 103 grader Fahrenheit (39 grader Celsius)! Helt crazy for oss tullinger fra Nord-Norge. Etter litt research fant vi ut noe fett: På krysset av Plummer Street og Hayvenhurst ikke langt unna, er stedet hvor T-1000 kjørte trailertrucken sin ned i stormdrainet for å kverke John Connor! Vi kasta oss i bilen og kjørte straks dit for å fotografere og geeke FULLSTENDIG ut. Holy crap!

Og hva gjør man så, etter noe slikt? Jo, Beverly Hills!! Vi har sjelden følt oss så sinnsvakt turist som da vi kjørte rundt mellom bygninger og biler som koster mer enn noen av oss kommer til å tjene de neste 15 årene… Vi har tilogmed sett Bel Air-portene. Hver av dem er jaggu bevoktet av strengt utseende vaktkarer! Dette er altså kraftkost for 4 gapende bondetamper.

Etter å ha kommet oss ut av Beverly Hills lå vi på Santa Monica Boulevard og bestemte oss for å sjekke ut solnedgangen på Pier’en. Da ble vi forbikjørt av en Aston Martin DB9, og sjåføren? Ei bittelita blondine som like gjerne kunne holdt til i pornoindustrien, med en ung Tommy Lee-lookalike i passasjersetet. Anyway. Etter noe tett trafikk og parkeringsKAOS, stod vi plutselig på samme sted som David Hasselhoff i sin tid hyret legioner av silikonblondiner til å jogge i slowmotion for å gi datidens kvisete tenåringer noe å ha våte drømmer om. Og der var vi!! I stadig nedadgående kveldssol trasket vi langs stranden, under piren, opp ei trapp og utover. Ytterst på Santa Monica Pier stod vi, noen var ekstatiske mens andre syntes det var greit å finne do…

Så tok sulten overhånd og vi dro på matjakt. KFC? Høres bra ut. Men dama dreiv og stengte så vi fikk med oss et par bøtter med diverse kylling og kjørte kvelds på hotellet. Nå er det natt og vi takker for oss fra Motel 6, Canoga Park i San Fernando Valley!

Solkremen må på før vi skal sprade på beachen
Vi fant stormdrain'en som ble brukt under filmingen av Terminator 2
Noen syns sikkert dette ser ekstremt kjent ut...
Vi rakk Santa Monica Beach litt sent, men fikk såvidt med oss solnedgangen
De har forandret seg litt siden Baywatch, Sesong 1!