Stikkordarkiv: roadtrip

De siste dagene i Canada

Hei og hopp!

Jeg sitter nå på flyplassen i Toronto og venter på flyet mitt hjem. Jeg har hatt to fantastiske uker i Canada, og hatt en frihetsfølelse jeg ikke har kjent på lenge. Det er noe spesielt med å ha egen leiebil og kunne gjøre akkurat det man vil.

De siste to dagene har jeg menget meg med turistene i Niagara Falls og besøkt to av de mest populære turistattraksjonene i nærheten av Niagara Falls. Den ene heter Journey Behind The Falls, og er en «sniktitt» bakom selve fossefallet, som egentlig var en liten skuffelse. Det var to små tunnellhull som man kunne titte ut av i et voldsomt bråk. Det som derimot gjorde hele turen verd det, var et utsiktspunkt rett ved foten av fossefallet. Til tross for at vi fikk utdelt regnponchoer ble man SØKKVÅT av all disen og «regnet» fra fossen. Jeg avsluttet denne attraksjonen med «Niagara’s Fury» som er en 4D-film om hvordan fossefallet ble dannet for flere hundre tusen år siden. Den andre attraksjonen heter White Water Walk og er en heis ned til elva og ca 500m med «platting» å gå langs. Man kommer tett innpå fossen og det er et fantastisk skue å komme så tett innpå elementene.

Ellers har jeg tilbringt litt tid sammen med den «nybakte» familien French de siste dagene, siden jeg bare hadde få dager igjen i Canada. Nå nærmer det seg derimot med stormskritt at ferien er over og man skal tilbake i hverdagen. Blir kjipent å komme tilbake til min darrige Ford Mondeo 2.0 TDCi når jeg de siste to ukene har vært bortskjemt med en Ford Mustang GT med en 5.0L V8’er.

Legger ved noen bilder fra de siste dagene i Canada. Enjoy!

IMG_2179 IMG_2195 IMG_2211 IMG_2224 IMG_2236

Sightseeing og fugletitting i Niagara

Et litt forsinket innlegg siden jeg som kjent ikke har klart å skaffe meg noen form for internettabonnement her oppe. Siden det nå begynner å nærme seg hjemreise for min del, snylter jeg så godt jeg kan på Tim Hortons og andre restauranter som har gratis wifi. Denne gang sitter jeg på en lokal pizzzarestaurant og spiser «pizzasub» til lunsj.

Siden turen min til Montreàl, Quebec ble noe amputert pga dårlig vær, satt jeg kursen tilbake mot Niagara Falls uten å egentlig ha fått sett noe annet en en rask tur i bil gjennom bykjerna. Kan ikke si at jeg fikk det store inntrykket av byen, bortsett fra at man føler seg litt isolert og i et helt annet land siden alle er primært fransktalende og prater veldig dårlig engelsk (mange av dem værtfall) Morgenen etter  øste det ned og i tillegg var det torden i horisonten. Jeg bestemte meg derfor på å bruke dagen på å kjøre tilbake igjen for å ikke kaste bort en dag i Montreàl i dårlig vær.  Turen tilbake tar ca 6 timer, men jeg stakk innom Big Bass Pro Shop i Toronto, og ble derfor litt forsinket. Kjøpte meg en Nikon Prostaff 7 ATB 10×42 spottingkikkert som jeg lenge har ønsket å kjøpe.

I går tok jeg turen innom Bird Kingdom rett ved Niagarafossen som var en spesiell opplevelse. Huset besto av forskjellige etasjer med både fugler i bur, men også store åpne rom hvor fuglene fløy fritt rundtomkring. Det var mest eksotiske fugler å se, men også europeiske fugler som dem ikke har her borte. I tillegg hadde dem en «nocturnal» etasje som nesten var helt bekmørk med mange forskjellige typer flaggermus i bur. Mange av dem var store, større enn jeg noen gang har sett selv.

På ettermiddagen måtte jeg gjøre den obligatoriske turen opp i Skylon Tower som er et høyt utsiktstårn sentralt i Niagara Falls, rett ved selve fossen. Tårnet er 160m høyt, og har en 360’C utsiktsplatt nesten i toppen av tårnet. Heisen opp til selve tårnet, går på yttersiden av tårnet og gir de fleste et «magesug» når den skyter fart oppover. På utsiktsplatten kan man ta fantastiske utsiktsbilder og bilder av fossen, noen av dem finner du under dette innlegget.

I gårkveld dro jeg og Adam (forloveren til Scott) på en pubrunde i nærområdet til Crystal Beach, og jeg har derfor tatt det veldig rolig nå på morgenen og formiddagen. Tenkte meg en tur på shopping mens jeg venter på at Scott og Alyssa kommer hjem i løpet av en times tid.

Disse etterlignet alle lydene og de andre fuglene i rommet, ganske fantastisk!
Disse etterlignet alle lydene og de andre fuglene i rommet, ganske fantastisk!
Fargerike fugler var å finne overalt
Fargerike fugler var å finne overalt
Denne vil ikke sitte stille. Jeg avbrøt tydeligvis morgenvasken!
Denne vil ikke sitte stille. Jeg avbrøt tydeligvis morgenvasken!
Papegøyer var å finne overalt
Papegøyer var å finne overalt
Denne fulgte nesten etter meg hele veien ut og var STOR!
Denne fulgte nesten etter meg hele veien ut og var STOR!
Horseshoe Falls, sett fra Skylon Tower
Horseshoe Falls, sett fra Skylon Tower
Utsikt mot Clifton Hill og det nye kasinoet
Utsikt mot Clifton Hill og det nye kasinoet

Den store bryllupsdagen

Det begynner å bli noen dager siden jeg har skrevet noe som helst på bloggen, og det har rett og slett med å gjøre at jeg ikke har hatt en ordentlig internettforbindelse. Dessverre fikk jeg ikke tak i dataabonnementet jeg hadde planer om på iPaden fordi iPadene våre ikke supporterer nettet dem bruker her borte.

Så etter å ha tatt noen øl med broren til Scott (Kyle) og forloveden til Scott (Adam), satt jeg og Dave – en kamerat av Scott, kursen mot området hvor bryllupet skulle holdes. Dette var rett nordvest for Toronto ute på landet på en gammel herredsgård. Vi brukte mesteparten av dagen på å hjelpe til med forberedelsene til bryllupet, og vi var sånnsett i rute. Det ble fuktig på kvelden siden det var siste dagen som «en fri mann» for Scott sin del, og vi hadde en kjempekoselig «bålfest» utenfor selve huset :-)

Dagen etter var den store bryllupsdagen, og det var fremdeles mye som skulle gjøres før bryllupet. Selve seremonien skulle finne sted på to plattinger (som man ser på film!) bak huset, mens selve middagen og festen skulle være i et stort partytelt som var slått opp på plenen utenfor huset. Det var en NYDELIG seremoni, og det var to stolte «French’er» som til slutt kunne gå opp plattingen, etter at den kvinnelige presten hadde erklært dem mann og kone. Litt annerledes enn norske bryllup da dette var utendørs, men også siden dem leser opp løfter til hverandre og slikt – noe værtfall jeg bare har sett på film før. Resten av dagen og kvelden var mer eller mindre preget av feiringen, og mange skiftet til mer «casual» klær etter middagen var overstått. Noen holdt dansegulvet, mens andre satt rundt bålet på utsiden av selve teltet. Jeg tror sistemann var i seng rundt 5-tiden på morgenen.

Med det hele overstått, tok vi oss en liten fisketur dagen etterpå før jeg og Dave igjen satt snuten sørover mot Niagara Falls. Både til- og tilbaketuren tok mellom 2,5 – 3timer. Denne natten overnattet jeg i huset til Scott hvor jeg sov på «plattingen» (porch) mens Adam tok sofaen.

Etter som jeg var veldig usikker på hva jeg skulle gjøre dagene som kommer, kjørte jeg ganske spontant til Montreal i Quebec, Canada dagen etterpå (i går) – som tar tok ca 6 timer å kjøre. Det er også der jeg er nå. Det tok mer eller mindre hele dagen å kjøre, og jeg hadde håpet på å få sett noen turistattraksjoner i dag (klokken er nå 10:20 på morgenen), men det ser dessverre ut som om det er regn og torden ute – så jeg er plutselig usikker på hva jeg skal gjøre. Jeg har tatt på meg oppgaven å arrangere bursdagsfeiring i hagen demmes på fredagen, siden han fyller 33 år – så planen er å tidligst være tilbake i Niagara Falls på Fredagen før jeg drar hjem til Norge igjen på søndags formiddag.

Jeg er veldig usikker på hvor bra det går å laste opp bilder på dette trådløsnettet, men jeg skal prøve å værtfall få to lastet opp – og heller legge ut flere senere.IMG_1958 IMG_1992 IMG_2000

Dufferin Islands og Niagara Falls

Da var en ny dag over, og jeg har igjen fått gjort mange ting! Morgenen starter alltid med en god frokost, og i dag ble det omelett på «The Flying Saucer Diner» i Niagara Falls.  Etter å ha spist frokost, rullet jeg soltaket ned på bilen og satt kursen mot Dufferin Islands, som er et menneskelaget parkområde med mange fine øyer, tjern og elver. Det er mye fint dyreliv å se der, blant annet mange forskjellige ender og gås. I dag var det massevis av stokkender og Canadagjess der, dessverre hadde jeg ingenting å fòre dem med. Etter en liten pause på hotellet, bestemte jeg meg for å la den fantastiske leiebilen stå parkert – og gikk meg en tur ned til selve Niagara-fossen som bare er noen få hundre meter ned bakken her.
Niagara Falls er et spektakulert syn, og det er merkelig å tenke på at fossen spiser seg betydelig lengre inn for hvert år som går. Det er rart å tenke på at om noen hundre år, vil alle turistseverdighetene rundt fossen være «usentrale» i forhold til fossen som har spist seg et betydelig stykke oppover elva. Etter å ha rusla litt frem og tilbake og tatt innover meg det fantastiske skuet, og lyden av fossen – gikk jeg på hotellet igjen. Etter en liten stund, rulla jeg igjen ned soltaket på Mustangen og dro til en lokal sushirestaurant og fikk meg litt middag. Fantastisk god sushi med mange fisketyper som vi ikke har i Norge.

Avslutta kvelden med å hjelpe Scott og Alyssa med de siste bryllupsforberedelsene hjemme, og har nå tatt kveld. Legger ved noen flotte bilder fra Dufferin Islands og Niagara-fossen. Enjoy!

IMG_1870 IMG_1862IMG_1846 IMG_1839

Vel fremme og leiebil er i boks!

Etter en unødvendig lang flytur, landet jeg endelig på Toronto Pearson International Airport i gårnatt klokken 0:00 (midnatt, lokal tid) Dette etter en ganske så punktlig reise – helt til vi kom til Newark i New Jersey klokka 13:25, hvor neste fly til Toronto (16:25) var forsinket grunnet at dem ventet på et crew på et fly som skulle lette fra Pittsburgh. Det var visstnok dårlig vær i Pittsburgh, så vi måtte smøre oss med tålmodighet. Etter å ha «bumpet» avreisetidspunktet med en ny time for hver time som gikk, skjedde det ENDELIG noe i 21:00-tiden, og endelig boarding ble gjort rundt 22:00.  Vi hadde da ventet i nesten 9 timer (!!) i Newark, hvor 6 av dem var grunnet forsinkelsen. I løpet av disse 6 timene hadde jeg varslet fra både til hotell og billeiefirmaet at jeg ble forsinket. Avis stengte dørene klokken 01:00, og jeg begynte å bli oppriktig lei meg for at jeg ikke kom til å rekke å hente ut leiebilen. Heldigvis hadde min gode venn i Toronto, Kirsten sagt at jeg kunne overnatte på sofaen om jeg ikke rakk leiebilen. Vi hadde i tillegg avtalt å møtes i Toronto slik at hun kunne gi meg TomTom-GPSen hun hadde vært så snill å hjelpe meg med å kjøpe.

Heldigvis rakk jeg AKKURAT Avis, og kom springende inn dørene klokka 00:50 og forsikret dem om at jeg var VELDIG klar for å dra. En snill mann bakom disken forsikret meg om at dem hadde «rolige dager» og jeg kunne få bilen jeg spurte om (en Dodge Charger) I et svakt svevende «manneøyeblikk» spurte jeg om han kunne oppgradere bilen mot økning i pris såklart. Han bladde fort opp alternativene som var mange å ta av. Heldigvis var det èn bil som stakk seg ut som jeg ALLTID har drømt om å kjøre. Nemlig en Ford Mustang GT Cabriolet 2014 -modell, som bare kostet meg knappe tusenlappen i tillegg – med uendelige kilometer. Jeg slo selvfølgelig til, og øynene var stor da jeg fikk se det cherryrøde nydelige smykket av en bil i parkeringshallen. Etter å ha tatt bilder av bilen (for å dokumentere evt. påførte skader) og pakket i bagasjen i det knøttlille bagasjerommet –  var det på tide å navigere meg frem til Kirsten på en avtalt plass utenfor flyplassen for å hente GPSen hun hadde kjøpt til meg. Og såklart gjøre opp pengemessig. Jeg vurderte fortløpende om jeg var i stand til å kjøre, og til tross for at jeg hadde vært våken i nærmere 28 timer, bestemte jeg meg for å tilbakelegge de siste milene mens natta var ung. Det tok meg ca 1 time og 15 minutt å kjøre på en ganske så utraffikert QEW sørover til Niagara Falls.

Jeg traff puta på Comfort Inn Fallsview ca 04:15, og fikk meg noen få timer søvn. Etter å ha kjørt bilen litt i dag fant jeg ut at den hadde en noen irriterende sikkerhetsfunksjon aktivert. Den kom med et irriterende varsel i displayet om at jeg nærmet meg «maksimalt satte fart (130kmt)» og stoppet meg på 130kmt. Ikke at jeg skal råkjøre, men hvor kjedelig er ikke det med en sportsbil? Jeg kontaktet AVIS og spurte om det skulle være slik, noe det tydeligvis skulle være på nyere sportsbilder for å ikke oppfordre til uansvarlig kjøring. Men etter jeg dukket opp på det lokale AVIS-kontoret her i Niagara, var dem villig til å bytte bilen mot en identisk sort Mustang som IKKE hadde begrensningen. Etter å ha vært en tur hos Scott og Alyssa i kveld og senere fisket litt, kan jeg bekrefte at den nye Mustangen IKKE har denne grensa! Nå er det kveld igjen, og jeg legger med et bilde og noen phun facts om bilen. Så får jeg skrive mer i morgen, om jeg våger meg ned til fossen!

Motor: 5.0-liters V8’er med 420HK som yter 530NM/S
Girkasse: Automatgir, sportkasse
Ekstrautstyr og blingbling: Konfigurertbare visere/dashbord, Mustang-prosjektor i hver dør som prosjekterer en mustang på asfalten på siden av bilen, LED-lys i alle utvendige lys.

Dette er den første bilen jeg fikk, før jeg byttet den mot en sort identisk (uten fartssperre)
Dette er den første bilen jeg fikk, før jeg byttet den mot en sort identisk (uten fartssperre)

Canada, her kommer jeg!

Hei alle sammen, lenge siden sist!

Som mange sikkert har fått med seg, er jeg om bare et par dager på tur «over dammen» for å dra i bryllupet til Scott og Alyssa i Canada som nå bor litt sør for Niagara Falls i forstaden Crystal Beach. Flyet mitt går fra Langnes klokken 08:30 på mandags morgen, og jeg regner med å lande ved Pearson International Airport i Toronto klokken 18:15 lokal tid mandags kveld. Ved flyplassen venter (forhåpentligvis!) en leiebil på meg, som foreløpig beregnet blir en «Dodge Charger eller lignende». Jeg har lagt av litt ekstra penger for å oppgradere leiebilen, om det viser seg at dem ikke har Charger’n, som er blitt en favorittbil. Heldigvis har jeg på forhånd avtalt med min gode venn Kirsten i Toronto å kjøpe meg en TomTom GPS slik at jeg er utrustet til å navigere i et område hvor jeg aldri har kjørt selv, og har avtalt å møte henne utenfor flyplassen for å overlevere denne. Turen går da sørover til selve Niagara Falls, hvor jeg sjekker inn på Comfort Inn Fallsview rett ved selve turistområdet.

Første uken har jeg planer om å holde meg i området rundt Niagara Falls og i tillegg til bryllupet tilbringe litt tid med Scott og Alyssa, og hjelpe til med bryllupsforberedelsene om det trengs. Uken etterpå har jeg ingen planer, bortsett fra at jeg vet jeg har en leiebil disponibel – og kan kjørte på en liten «roadtrip» enten nordøstover i Canada eller sørvest over mot Chicago (om leiebilavtalen og forsikringen tillater det)

Nå er det pakking på gang, og jeg kommer med en oppdatering når jeg har ankommet hotellet på mandag. Forhåpentligvis har jeg da fått tak i et forhåndsbetalt dataabonnement slik at jeg ikke trenger å bekymre meg for WIFI for å publisere bilder og slikt!

 

20130831-095523.jpg

There and back again!

Til helvete med Alcatraz! That’s right. Gutta på bærtur stakk ned til Pier 33 for å skaffe billetter til det berømte fengslet. Neste tilgjengelige tur viste seg da å være ei uke fram i tid. Greit nok, køene er latterlige lange. Vi kjøper den. Masse turister, blabla. Men hun tispa i billettkiosken som bestemte seg for å bortimot trakassere oss da vi prøvde å få greie på turmulighetene, hun kjøper vi IKKE. Vidar tok affære og skrev klagemail, som vi fikk noen interessante svar på fra ledelsen. De la seg skinnflate, og sjefen for sales&marketing inviterte oss dit som sine personlige gjester! Da var dagene gått og vi hadde ikke anledning til å ta turen, men morsomt var det nå å få en slik mail. Dessuten var faren hennes fra Bergen.

Gutta har brukt de to siste dagene til å sose rundt i San Fransisco, slacke og kose oss. Vi har vært på et museum hvor de stilte ut arkadespill og diverse andre spillmaskiner fra ørtenhundreogflatbrød og fram til i dag. Vi har traska rundt i forskjellige strøk og sugd inn inntrykk. Chinatown for eksempel. Det var som å stige inn i en annen verden, eller DEL AV verden, hvor farger, lukter og tempo var helt forskjellig fra det vi er vant med. Vi fant oss en bitte liten «resturant» ved navn New Moon hvor vi fikk servert diverse kinesiske matretter, og hvor shabby enn sjappa var: maten var skikkelig god. Bortsett fra suppa som hadde den sedvanlige klorsmaken.

Homodistriktet var litt annerledes i stemning enn vi hadde ventet; rolig og avslappende atmosfære med åpenbart skeive folk svinsende rundt overalt, hver eneste sjappe i området hadde sin egen homoreferanse og INGEN av oss ble antastet! Hrmf!

Vi har sloga rundt og oppi motellets bassenger, vi har prøvd å finishe bruninga av våre vakre norske kropper – ingen lett oppgave i et tåkete San Fransisco. Slutten av reisa nærmer seg og etter 3 uker og 8000km både gleder og gruer vi oss. Hjem til privatliv og familier, hjem til jobb, hjem til normalitet. Og brødskive med brunost!! Helt absurd, men kjærkomment. Farvel til høflig betjening og utadvendte folk som er lette å komme i kontakt med. Farvel til sinnsykt overvektige folk og Mike’s Bikes, EZ-Lube, EconoLube og andre skitne og dårlige ordspill i bedriftsnavn. Farvel til AdultSwim og dårlige TV-reklamer, intenst AC-behov og fantastiske fremmedkulturelle inntrykk, palmetrær og Motel 6. Farvel til plutselig skrinlagte planer med påfølgende stemningsfulle opplevelser, vill Halvdan Sivertsen-synging midt i ørkenen, amerikanske strender og bystemning, urolig mage og uventede dopauser. Våre 3 uker i USA har vært en opplevelse vi alltid kommer til å huske. Takk til dere som har fulgt bloggen og kommentert, slik at dette kunne bli mer enn bare vår private reisedagbok. Personlig skal det bli merkelig å ikke lenger skulle fylle denne bloggen med halvtåkete fabuleringer om dagens hendelser. Hverdagen venter.
Live long and prosper!

På vegne av Daniel Ursin, Kai Joar Kristensen, Vidar Stokkenes og meg selv…
This is Øystein Kvile Hanssen, signing off.

PS! Vidar har summert reisen, i form av rene transportetapper på Google Maps. I tillegg kommer distansene vi har kjørt inne i byene vi har besøkt, samt lange kjøreturer til nasjonalparker og andre severdigheter. Den oppsummerte ruten kan dere se ved å klikke HER.

Fishermans Warf og pierene i San Francisco byr på fersk sjømat og generelle turistfeller
Chinatown i San Francisco var som en liten bit Hong Kong midt i storbyen. Fantastisk mat!
Det er ingen tvil om hvilken del av San Francisco vi entrer
The Castro bydde på mange spennende aktiviteter, for alle og enhver

Hæh?

Den menneskelige psyke kan håndtere store mengder stress og en del ubehagelige situasjoner uten altfor store skader. Dagesvis på rad innesperret i en bil sammen med 3 andre menn er IKKE en slik situasjon. Det meste av det som foregår på en slik reise som vi nettopp har gjennomført, befinner seg i en sfære som unnviker beskrivelse i ettertid. Pr akkurat nå fremstår det meste som en tåkete tilværelse full av kun delvis definerbare sanseinntrykk; lys, mørke, farger, sære kroppsodører – avbrutt av spisepauser og etterfulgt av plutselige toalettbesøk. Vi har nå kjørt en latterlig mengde miles på altfor få dager og har sannsynligvis utviklet sjelelige sår som kommer til å ta årevis å helbrede. Men vi har ankommet San Fransisco igjen, sirkelen er sluttet og vi har to dager med kun slacking foran oss før vi returnerer til moderlandet. Kanskje går dette bra allikevel? De hvithodede ørnene vet…

Siste delen av kjøreturen er gjort, og den siste etappen kan dere se ved å klikke HER.

Kjøredager byr på sightseeing fra bilvinduene. Her dukker Mount Shastra opp i horisonten
Jaggu fant vi Weed på kartet også
Herlig på et rart vis var det å krysse brua inn mot downtown San Francisco igjen, etter over 5600km på veien

Flying high again

Seattle, Seattle, Seattle… I dag har gutta på bærtur besøkt Space Needle. Jaggu viste det seg at heisen var på utsida! Hundrevis av meter til værs! Enkelte tok det med knusende ro mens andre befant seg på randen av panikk. Heldigvis var det en relativt kortvarig heistur. Utsikta var god utover en noe overskyet Seattle, og vibrasjonene fra det motoriserte tårnet gikk litt vel kraftig ut over nervene. Denne blandingen av inntrykk medførte et kort men fascinerende besøk, og vi tok heisen ned og heiv oss på monorailen inn til Downtown.

Der hadde særingene bestemt seg for å møte opp i full force. Godt innrøkte skjeggefolk som ville verve oss til tvilsom veldedighet, jallamusikere som ville gi bort jallademoer av jallabandet sitt, uteliggere med rare skilt som ville ha pengene våre, selgere av alle slag og religiøse freaks som chanta repetitiv møkk til ørene blødde og kyrne sprang på skauen. Rar by..

Så ble det jaggu mer flymuseum: Museum Of Flight. Der var vi inni en Concorde, satt i SR-71 Blackbird-cockpit og F/A-18-cockpit, tok på jetmotorene til Concorde, Air Force One og en 747 fra ´69 (den første prototypen til Boeing), og tok på en modul av månelandingsutstyret fra ’69! Den har vært på månen! Vi har TATT på noe som har vært på MÅNEN!! Whoaaah!!!!

Etter flygreiene var det KFC som fikk den tvilsomme æren av å stille sulten vår, en avgjørelse som medførte et par interessante toalettpauser under den påfølgende transportetappen sørover. Nå er det over for i dag, og vi stuper til køys i Vancouver. Ikke i Vancouver i Canada, men Vancouver i Washington. Yay!

Dagens kjørerute kan du som vanlig se ved å klikke HER.

Space Needle er 184m høy, og en av de mest besøkte severdighetene i Seattle
Noen var mer skeptiske enn andre den relativt korte og intense heisturen til toppen
Aérospatiale-BAC Concorde var nok en av høydepunktene ved Museum of Flight, Seattle
Øystein ville nok ikke bidratt til redusert ulykkesrate med SR-71 Blackbird..

På-ræva-dagen!

I dag har vi kjørt 740km på 6 timer. Tross en idiotisk gedigen haug med veiarbeid. Wow. Litt smålei av å sitte på ræva i bil ankom vi Seattle, tok inn på Motel 6…og satte oss i bilen for å kjøre i en halvtime til. Til en IMAX-kino i Kent, litt sør for Seattle! Der satt vi på ræva i 2,5 timer til.

Inception var en ganske så bra film. Øystein-rating 4/6 med en personlig note om sorg over at Chris Nolan har gått over til the Dark Side of CGI. Gutta var enige om at konseptet var interessant tross den åpenbare Matrix-worshipen, gjennomføringa forsåvidt bra nok MEN vi skulle ønske at de hadde strukket konseptet lenger, IMAX er blodfett og Øystein fikk motion sickness. Visstnok pga for lite FPS-gaming. Go figure.

Dagens transportetappe kan dere som vanlig se HER.

Hvorfor lager dem *SÅ* knappe svinger i USA?
Deler av Washington kunne faktisk minne veldig om Norge
"It's not unusual to get elected by anyone"