Stikkordarkiv: usa

There and back again!

Til helvete med Alcatraz! That’s right. Gutta på bærtur stakk ned til Pier 33 for å skaffe billetter til det berømte fengslet. Neste tilgjengelige tur viste seg da å være ei uke fram i tid. Greit nok, køene er latterlige lange. Vi kjøper den. Masse turister, blabla. Men hun tispa i billettkiosken som bestemte seg for å bortimot trakassere oss da vi prøvde å få greie på turmulighetene, hun kjøper vi IKKE. Vidar tok affære og skrev klagemail, som vi fikk noen interessante svar på fra ledelsen. De la seg skinnflate, og sjefen for sales&marketing inviterte oss dit som sine personlige gjester! Da var dagene gått og vi hadde ikke anledning til å ta turen, men morsomt var det nå å få en slik mail. Dessuten var faren hennes fra Bergen.

Gutta har brukt de to siste dagene til å sose rundt i San Fransisco, slacke og kose oss. Vi har vært på et museum hvor de stilte ut arkadespill og diverse andre spillmaskiner fra ørtenhundreogflatbrød og fram til i dag. Vi har traska rundt i forskjellige strøk og sugd inn inntrykk. Chinatown for eksempel. Det var som å stige inn i en annen verden, eller DEL AV verden, hvor farger, lukter og tempo var helt forskjellig fra det vi er vant med. Vi fant oss en bitte liten «resturant» ved navn New Moon hvor vi fikk servert diverse kinesiske matretter, og hvor shabby enn sjappa var: maten var skikkelig god. Bortsett fra suppa som hadde den sedvanlige klorsmaken.

Homodistriktet var litt annerledes i stemning enn vi hadde ventet; rolig og avslappende atmosfære med åpenbart skeive folk svinsende rundt overalt, hver eneste sjappe i området hadde sin egen homoreferanse og INGEN av oss ble antastet! Hrmf!

Vi har sloga rundt og oppi motellets bassenger, vi har prøvd å finishe bruninga av våre vakre norske kropper – ingen lett oppgave i et tåkete San Fransisco. Slutten av reisa nærmer seg og etter 3 uker og 8000km både gleder og gruer vi oss. Hjem til privatliv og familier, hjem til jobb, hjem til normalitet. Og brødskive med brunost!! Helt absurd, men kjærkomment. Farvel til høflig betjening og utadvendte folk som er lette å komme i kontakt med. Farvel til sinnsykt overvektige folk og Mike’s Bikes, EZ-Lube, EconoLube og andre skitne og dårlige ordspill i bedriftsnavn. Farvel til AdultSwim og dårlige TV-reklamer, intenst AC-behov og fantastiske fremmedkulturelle inntrykk, palmetrær og Motel 6. Farvel til plutselig skrinlagte planer med påfølgende stemningsfulle opplevelser, vill Halvdan Sivertsen-synging midt i ørkenen, amerikanske strender og bystemning, urolig mage og uventede dopauser. Våre 3 uker i USA har vært en opplevelse vi alltid kommer til å huske. Takk til dere som har fulgt bloggen og kommentert, slik at dette kunne bli mer enn bare vår private reisedagbok. Personlig skal det bli merkelig å ikke lenger skulle fylle denne bloggen med halvtåkete fabuleringer om dagens hendelser. Hverdagen venter.
Live long and prosper!

På vegne av Daniel Ursin, Kai Joar Kristensen, Vidar Stokkenes og meg selv…
This is Øystein Kvile Hanssen, signing off.

PS! Vidar har summert reisen, i form av rene transportetapper på Google Maps. I tillegg kommer distansene vi har kjørt inne i byene vi har besøkt, samt lange kjøreturer til nasjonalparker og andre severdigheter. Den oppsummerte ruten kan dere se ved å klikke HER.

Fishermans Warf og pierene i San Francisco byr på fersk sjømat og generelle turistfeller
Chinatown i San Francisco var som en liten bit Hong Kong midt i storbyen. Fantastisk mat!
Det er ingen tvil om hvilken del av San Francisco vi entrer
The Castro bydde på mange spennende aktiviteter, for alle og enhver

Hæh?

Den menneskelige psyke kan håndtere store mengder stress og en del ubehagelige situasjoner uten altfor store skader. Dagesvis på rad innesperret i en bil sammen med 3 andre menn er IKKE en slik situasjon. Det meste av det som foregår på en slik reise som vi nettopp har gjennomført, befinner seg i en sfære som unnviker beskrivelse i ettertid. Pr akkurat nå fremstår det meste som en tåkete tilværelse full av kun delvis definerbare sanseinntrykk; lys, mørke, farger, sære kroppsodører – avbrutt av spisepauser og etterfulgt av plutselige toalettbesøk. Vi har nå kjørt en latterlig mengde miles på altfor få dager og har sannsynligvis utviklet sjelelige sår som kommer til å ta årevis å helbrede. Men vi har ankommet San Fransisco igjen, sirkelen er sluttet og vi har to dager med kun slacking foran oss før vi returnerer til moderlandet. Kanskje går dette bra allikevel? De hvithodede ørnene vet…

Siste delen av kjøreturen er gjort, og den siste etappen kan dere se ved å klikke HER.

Kjøredager byr på sightseeing fra bilvinduene. Her dukker Mount Shastra opp i horisonten
Jaggu fant vi Weed på kartet også
Herlig på et rart vis var det å krysse brua inn mot downtown San Francisco igjen, etter over 5600km på veien

Flying high again

Seattle, Seattle, Seattle… I dag har gutta på bærtur besøkt Space Needle. Jaggu viste det seg at heisen var på utsida! Hundrevis av meter til værs! Enkelte tok det med knusende ro mens andre befant seg på randen av panikk. Heldigvis var det en relativt kortvarig heistur. Utsikta var god utover en noe overskyet Seattle, og vibrasjonene fra det motoriserte tårnet gikk litt vel kraftig ut over nervene. Denne blandingen av inntrykk medførte et kort men fascinerende besøk, og vi tok heisen ned og heiv oss på monorailen inn til Downtown.

Der hadde særingene bestemt seg for å møte opp i full force. Godt innrøkte skjeggefolk som ville verve oss til tvilsom veldedighet, jallamusikere som ville gi bort jallademoer av jallabandet sitt, uteliggere med rare skilt som ville ha pengene våre, selgere av alle slag og religiøse freaks som chanta repetitiv møkk til ørene blødde og kyrne sprang på skauen. Rar by..

Så ble det jaggu mer flymuseum: Museum Of Flight. Der var vi inni en Concorde, satt i SR-71 Blackbird-cockpit og F/A-18-cockpit, tok på jetmotorene til Concorde, Air Force One og en 747 fra ´69 (den første prototypen til Boeing), og tok på en modul av månelandingsutstyret fra ’69! Den har vært på månen! Vi har TATT på noe som har vært på MÅNEN!! Whoaaah!!!!

Etter flygreiene var det KFC som fikk den tvilsomme æren av å stille sulten vår, en avgjørelse som medførte et par interessante toalettpauser under den påfølgende transportetappen sørover. Nå er det over for i dag, og vi stuper til køys i Vancouver. Ikke i Vancouver i Canada, men Vancouver i Washington. Yay!

Dagens kjørerute kan du som vanlig se ved å klikke HER.

Space Needle er 184m høy, og en av de mest besøkte severdighetene i Seattle
Noen var mer skeptiske enn andre den relativt korte og intense heisturen til toppen
Aérospatiale-BAC Concorde var nok en av høydepunktene ved Museum of Flight, Seattle
Øystein ville nok ikke bidratt til redusert ulykkesrate med SR-71 Blackbird..

På-ræva-dagen!

I dag har vi kjørt 740km på 6 timer. Tross en idiotisk gedigen haug med veiarbeid. Wow. Litt smålei av å sitte på ræva i bil ankom vi Seattle, tok inn på Motel 6…og satte oss i bilen for å kjøre i en halvtime til. Til en IMAX-kino i Kent, litt sør for Seattle! Der satt vi på ræva i 2,5 timer til.

Inception var en ganske så bra film. Øystein-rating 4/6 med en personlig note om sorg over at Chris Nolan har gått over til the Dark Side of CGI. Gutta var enige om at konseptet var interessant tross den åpenbare Matrix-worshipen, gjennomføringa forsåvidt bra nok MEN vi skulle ønske at de hadde strukket konseptet lenger, IMAX er blodfett og Øystein fikk motion sickness. Visstnok pga for lite FPS-gaming. Go figure.

Dagens transportetappe kan dere som vanlig se HER.

Hvorfor lager dem *SÅ* knappe svinger i USA?
Deler av Washington kunne faktisk minne veldig om Norge
"It's not unusual to get elected by anyone"

To boldly go…

4 store kara på et motellrom; ei natt full av snorking, merkelige kroppsodører, en AC med personlighetsforstyrrelser og senger som tok knekken på 2 av 4 rygger. Høres flott ut. Resultatet? En dag full av usedvanlig godt humør!

Vi starta med frokost på Running Bear Pancake House, hvor vi lærte enda litt mer om hvorfor dette landet har et fedmeproblem. Så dro vi til en av verdens mest berømte nasjonalparker: YELLOWSTONE! To boldly go where all the tourists also have gone. Hrm.

West Entrance kosta oss 25$ men det var da greit nok. Så ble vi straks utrolig lite gira av den trege køa vi havna i gjennom landskap som like gjerne kunne vært Nord-Sverige. Boring! Men plutselig nådde vi kilden til forsinkelsen: En flokk Mule Deer på vei over veien og en park ranger som dirigerte trafikken. Plutselig var dette dritspennende og foto-Vidar tok løs. Vi fikk også se en Bison som lå og slacket i veikanten og KJ tissa nesten på en lite strategisk plassert Pika. Ikke spør. Så kom vi til Firehole Canyon Drive, en liten avstikker hvor man kan se en søt canyon med høye klipper rundt og ei elv i bunnen. Kulere enn det høres ut, men fremdeles kun en liten oppvarming før vi kom til godsakene.

Fountain Paint Pot ble vårt første møte med hot springs’ene som Yellowstone er berømt for. Et fascinerende område med høy grad av termisk aktivitet, noe som vises på flere måter. Bakken damper og vann pipler ut, med så intens gehalt av svovel, bakterier og mineraler at bakken antar en merkelig rød-gul farge med masse forskjellige nyanser. Små og store hull med helt klart boblende varmt vann finnes spredt utover området, med vegger i nydelig blått/hvitt. Og så har man selve geysirene… De finnes i alle former og størrelser, og en av de mer middels siza geysirene fant det for godt å sprute på oss!

Vi fikk se mye fantastisk i dag, og selvfølgelig måtte vi se Old Faithful. Han var litt slapp i dag og spruta ikke til sitt fulle potensiale (høhø) men gav oss allikevel en stor opplevelse. Her befinner det seg mye rart under overflaten!

Vi avslutta turen med en svipptur til og litt spasering på West Thumb ved Yellowstone Lake, et av stedene hvor supervulkanen er på sitt mest aktive. Her gikk vi rundt blandt flere kilder og sære geologiske fenomener. Det er vakkert og skremmende, siden vi vet at dette er stedet hvor jordens eventuelle endelikt skal begynne. I morgen eller om 5000 år, hvem vet?

Okay, vi satte kursen mot Seattle. USA er et land med mye variert på naturfronten og nå har vi funnet et av de bedre områdene: Montana! Dette er basically et noe oppjazza norsk landskap med store sletter, høye og vakre fjellområder, elver og sjarmerende småbyer av typen vi vanligvis ser på TV – som f.eks Harrison. Vi er storligen imponerte!

Også får vi med oss at nordmenn har kameratene sine i kjeften når de blir vekket av isbjørn…. Dere altså. God natt fra Missoula! Dagens kjørerute kan som vanlig sees ved å klikke HER.

PS: Daniel er fremdeles i live.

Old Faithful var fremdeles et syn for guder, selv om den ikke nådde topphøyden
Fountain Paint Spots var vårt første møte med geysirene. Dog ganske små utbrudd
DIsse fargene går igjen rundt alle "hullene" i Yellowstone. En suppe av underjordiske mineraler og bakterier
Vanlig vegetasjon dør pga bakteriekulturen og den unaturlige varmen i jordsmonnet
Fristende med en dukkert, men temperaturen var nok tanken for varm!
Supervulkanen ved Yellowstone National Park er nok trygg i 2010, men hva skjer i 2012?

North, Miss Tessmacher!

Egentlig hadde ingen lyst til å stå opp i dag, fordi alle var skikkelig trøtte. Men tøffe reisende kan ikke somle med slikt, så av gårde bar det – for første gang på turen med Øystein som sjåfør! Så kan alle gutta skryte av å ha kjørt bil i USA.

Vår første stopp i dag var Hill Aerospace Museum som, tross en superbillig folder som fikk oss til å forvente ca ingenting, i aller høyeste grad var verd hvert et øre. Gratis var det også. Der fikk vi se stort sett alt det amerikanske luftforsvaret har hatt å herje med, omtrent fra luftfartens spede begynnelse og fram til Gulfkrigen. Vi har tilogmed tatt på en SR-71 Blackbird! Det var ganske så interessant å se hvordan ting har utvikla seg, og like skummelt å se våpnene de bærer på. De hadde jaggu ei atombombe der også! En replika riktignok, laget til og brukt i filmen Oppenheimer. Herreminhatt.

Kjøredagen var ellers nokså rolig, selv om vi nå er bekymra for Daniel som er uggen! Vi fant oss et motell i West Yellowstone, Montana, og her skal det sløves til i morgen. Følg med og få vite om Daniel har krepert! Dette blir spennende!!

For dem som vil se dagens kjørerute, kan dere klikke HER.

Hill Aerospace Museum i Utah var mer enn det vi hadde forventet oss... og gratis!
SR-71 "Blackbird" var mat for avionikknerder
SR-71 "Blackbird" var verdens raskeste fly og er fremdeles verdens raskeste jetfly ved Mach 3+
McDonnell Douglas F-4 Phantom var Vietnam og Koreakrigens suksess i lufta

Fear, Loathing and LEAVING Las Vegas!

Utakk er verdens lønn. Det lærte iallfall Daniel nå på morran. Vi kjørte rundt i Las Vegas for å ta noen bilder, Vidar ba Daniel om å knipse noe på sin side og pliktoppfyllende som han er gjorde han sitt beste. Det innebar da å lene seg litt ut av vinduet for best mulig «view», og WHUPS så fløy hatten av hodet. En påfølgende tur til nærmeste hattesjappe avslørte at den WHUPS’en kosta 22$. Crap.

Anyway, farewell Las bloody Vegas! Aldri har vi sett makan til tvers gjennom råtten plass; som tidligere nevnt er de grunnleggende verdiene her direkte kvalme av natur, og her er ødelagte mennesker på hvert gatehjørne. Noen pga rusmisbruk, andre pga overdreven gambling. De halter rundt og ser ut som om de er knekt på midten, med en kopp i hånda som de tar med seg inn på fastfood-sjappene for å fylle vann i. Så sitter de inntil en vegg i det lille de finner av skygge og ser ut i lufta. Tomme blikk. Nei dæven ta; nå er det slutt på ørken, overdreven hete og elendighet; vi drar NORDOVER!!

Etter ca 45 minutter i sneglefart pga veiarbeid var vi ganske miserable av humør, men det er da ingenting som ikke Halvdan Sivertsen kan fikse på! Nordmenn på ferie altså; her suser vi gjennom ørkenen og vræler FØRR EI DAAMEEEE, SOOM DUUUU for full hals. Sånn skal det være! Og apropos synging: Vi kommer da ikke unna barnesanger med slikt klientell i bilen. Vi kom oss gjennom hele «Tre små kinesere på Høybroplass» med alle vokaler OG et par diftonger. Og nesten «k». Hrm. Ingen skal komme og si at ikke timene i bil kan suse forbi når man bare har litt humor av beste Sørvik-kaliber.

Like etter Salt Lake City i Utah tok vi inn på nærmeste Motel 6 og i morgen bærer det videre nordover.

Dagens kjørerute og etappe kan du se ved å klikke HER.

Belagio og Caesars Palace står klar for å tømme lommebøkene til folk og fe
The Mirage i Las Vegas
Bellagio, ett av Las Vegas mest berømte hotell og kasino
Utah byr på spektakulær utsikt selv fra bilvinduet

As we drive through the Valley of no shadow, only Death…

Tid for litt sightseeing! Jack in the Box var snill og serverte oss frokost av sunneste kaliber (ahem), så mette og gode lot vi Erna guide oss mot dagens reisemål, om lag 2 timer unna. Erna er forresten GPSen vår og har fått navnet sitt fordi hun er lunefull og ustabil som et gammelt kvinnfolk. No offense.

Temperaturen steg gradvis, veien ble dårligere og vi skrudde opp AC’en, og plutselig entret vi DEATH VALLEY – nasjonalparken som hvert år tar livet av dårlig forberedte turister. Ikke oss! Vi hadde nemlig gjort research og fortjener klapp på solbrente skuldrer for det.

Dante’s View var første punktet på lista. 5000 fot over saltsletta langt der nede, en utsikt som til og med tok pusten fra oss – og vi har sett Grand Canyon! Dette kan nesten ikke beskrives. Derfor gjør vi det heller ikke. Hah.

Derfra kjørte vi langs Furnace Creek Wash til Zabriskie Point, et utkikkspunkt hvor man kan se endeløse formasjoner av lavastein bølge seg av gårde gjennom horisonten mens de ser ut til å vibrere pga en lufttemperatur på godt over 40grader C. Jaggu likner de litt på pappmaché også!

På Furnace Creek Visitor Center fikk vi vite at vandaler har ødelagt Mushroom Rock, et av naturens merkeligste skaperverk. Trenger vi å si noe om hvor bedritent det er å gjøre slikt? Fy faen!

Mesquite Flat Sand Dunes var helt surrealistisk; her har man plutselig vandret ut i Sahara! Sånn skal en ekte ørken se ut, ja. Vi «nøyt» varmen og fotograferte litt, før vi snudde i Stovepipe Wells Village og satte kursen mot Badwater Basin.

Neste stopp var Devils Golf Course, en slette full av naturlige krystallformasjoner som ser ut som en helt annen planet. Dessverre har en sjelden flom ødelagt mesteparten, men det var fremdeles et imponerende syn.

Så kom dagens siste: Badwater Basin. Opprinnelig døpt av en reisende som endelig hadde funnet et vannhull, som eselet hans nektet å drikke av; Badwater er et bitte lite vannhull i enden av ei gedigen saltslette et par hundre fot under havnivå, noe som gjør den til det laveste punktet i Nord-Amerika. Det var en spesiell følelse å labbe utover sletta på saltavleiringer som er tusener av år gamle. Lufta vibrerer og alt ser ut som det rister, og vindpustene som ellers ville vært en velsignet avveksling gjør kun varmen verre. Og i dette miljøet drev folk gruvedrift!! Da vi kom inn i bilen rant svetten i strie strømmer, men vi hadde som tidligere nevnt vært lure: Vi hadde kjøpt masse vann. 4 mann har nok konsumert tett på 8 liter i dag. Nesten iallfall.

Anyway, takk til Death Valley for en helt sjelden opplevelse. Og takk til McDonalds for kjapp kveldsmat. Og helt til slutt: Skal du kjøpe sjokolade her i USA, ligg jævlig langt unna Hershey’s Milk Chocolate. Den smaker spy!

Panorama av utsikten fra Dante's View ved Death Valley
Panorama av Devils Golf Course på "bunnen" av Death Valley
Panorama av Zabriskie Point i Death Valley
Mesquite Flat Sand Dunes var en varm, men spesiell opplevelse med "ekte" ørken
Øystein, Kai Joar og Vidar skuer utover det vi skal tilbringe resten av dagen å utforske
Badwater var ekstremt varmt, nærmere 45'C og klatret mot 50'C
Ikke rart at eselet til pioneren ikke ville drikke det ramsalte vannet i Badwater

Hetebølge og våpenfeber

Vidar og Daniel har hatt ei helvetesnatt. AC’en var drit! Gutta sov i basically utetemperatur, rundt om 40grader C, og mista nok mer vann i løpet av denne natta enn de to foregående dagene til sammen. Som Daniel sa: «Æ pessa grøt!» Så vi fant oss et annet Motel 6, mer sentrumsnært og fantastisk nok billigere!

Dette ble den store fise-rundt-i-Vegas-og-gjøre-rare-ting-dagen. Først dro vi på Bass Pro Shop, den største friluftslivsjappa vi har sett. To svære etasjer med alt en kan tenke seg av villmarksutstyr; jakt- og fiskeredskaper, båter av ethvert format og klær. Vidar ble gal, så kjøpte han seg et kikkertsikte. Rifle neste?

Vi dro iallfall til Las Vegas Gun Range, ei lita bule hvor noen småshabby typer som tross sin unge alder har sett litt for mye krigsaction lar deg fyre av diverse våpen mot et ikke direkte beskjedent honorar. Vidar gikk for M-16 9mm og Desert Eagle .50, mens Daniel kjørte MP5 og H&K USP m/lyddemper. De to andre benyttet anledningen til å observere og ta bilder. Fun was had.

Så ble det shopping på Las Vegas Outlet Store, et gedigent kjøpesenterkompleks med flere hundre merkebutikker av typen Converse, Nike, Hilfiger, Levi’s, Vans etc. Gutta gikk bananas og shoppet klær! Hvem skulle vel tro det? Dagen avsluttes med etterlengtet sløving på hotellrommet. Yay!

Daniel prøvde H&K USP .45 med lyddemper
Vidar viser frem Desert Eagle .50'en han har skutt med
.50 American Express er brutale greier
Vidar poserer med en M16, modifisert til 9mm for skyting på innendørsbane

Welcome to the jungle!

Vi har tilbragt mesteparten av dagen på veien mellom Flagstaff og Las Vegas, så la oss gjøre det kjapt: Bensinstasjoner i ørkenen er kjipe greier, og Grand Canyon er AWESOME! Det er fascinerende hva naturen klarer å lage til innimellom. Øyet klarer bare å håndtere en viss mengde av informasjonen som ligger foran oss; fra en viss avstand og ut ser det meste ut som et «matte painting» fra en film. Helt utrolig.
Hoover Dam var et punkt vi passerte på ferden, og hittil det varmeste. For oss holdt det med en kjapp tur ut av bilen for litt fotosession, og vi skyndte oss videre.

Enter Las Vegas… Hva kan man vel si om denne byen? Dette er tvers gjennom SKITTENT. En hel by full av Casinos, banker, pantelånere, advokater, strippebuler og det som verre er. Konstruert utelukkende for å utnytte svake mennesker. Delvis noe på den kvalme siden, delvis jævlig underholdende. Samtidig som alt ved denne byen er helt avskyelig og går tvert imot alle moralske verdier vi står for, klarer vi ikke å la være å bli fascinert av den. Her finnes det imitatorer av alle slag, og vi drakk øl på en irsk pub mens et band spilte Dubliners-musikk. Dessuten fikk vi observert noe sært: Et par hadde plukket opp en prostituert for å krydre det trasige livet sitt. Hver eneste fiber i kroppen roper høyt om hvor galt dette er, men sånt er dagligdags her i Vegas og vi kan ikke gjøre annet enn å traske videre.

Vi har en idé: Vi må komme oss VEKK herfra! Men vi har noen ting å gjøre her i området først…

Temperaturen er dessuten 45’C her. Djises.

Dagens kjørerute finner du som vanlig ved å klikke HER.

Grand Canyon i all sin prakt (36 bilders panorama)
Kai Joar og Daniel nyter utsikten
Hoover Dam var et syn i seg selv. Vi snakker om STOR skala
Las Vegas dukker opp midt i ørkenen